Henry Arntzen

Arntzen debuterte på De Unges Utstilling i Kristiania Kunstforening 1912. Han var en skolert, koloristisk sikker, men ikke utpreget original kunstner. Inspirert av sine lærere Torstein Torsteinson og André Lhote, vel også av Jean Heiberg, fant Arntzen i begynnelsen av 1920-årene frem til den franskinfluerte, ofte lett stiliserte naturalistiske form som senere kom til å prege hans kunst. Hans stillferdige bilder er gjerne holdt i duse blonde farger. Han malte motiver fra Telemark og Sørlandskysten, ofte i sommerlig skrud, videre landskaper fra Østlandet, Namdalen, Nordland, Setesdal og Sunnmøre. Et hovedverk i hans produksjon er det omfangsrike og strengt komponerte høstlandskapet fra Flatdal: Skorven som var utstilt på Høstutst. 1933. Arntzen malte videre stilleben samt portretter, eksempelvis Charles W. Strøm (1923), Louis Kvalstad (1932, 1938–48, 1943, 1946) og kunstnerens hustru (1954).