En liten bygd langs kysten. Umulig å stedfeste. Høyst sannsynlig en vestlands eller sørlandsbygd, da det er grønne sletter, store jorder.
Det er flere bygninger på bildet og flere jorder som tyder på et levende samfunn.
Hus og hytter

En liten bygd langs kysten. Umulig å stedfeste. Høyst sannsynlig en vestlands eller sørlandsbygd, da det er grønne sletter, store jorder.
Det er flere bygninger på bildet og flere jorder som tyder på et levende samfunn.


Liten seterstul med noen få setre like over tregrensen. Det er utsyn mot snødekte fjell i det fjerne.
Det er Dovrefjell og i midten ruver Snøhetta som en flat men bred pyramide. Snøhettamassivet består egentlig av fire topper:
-Stortoppen (2286 moh)
-Midttoppen (2278 moh)
-Hettpiggen (22661 moh)
-Vesttoppen (2253 moh)
Snøhetta er høyeste fjell i Norge utenom Jotunheimen.
Det kommer en vei opp fra bygda noe som tyder på at det er drift på setra, og at melkebilen kommer på en regulær basis. Mest sannsynlig har Løkke her malt Hardeggsetrene, som ligger opp på vestsiden av Dovre sentrum, innunder Hardeggkampen. (1154moh)

Olstadsætra er en av de aller innerste setrene på Høvringen. På det meste var det over 30 setre i aktiv drift i området. På bildet sees Haukberget fremst (1198moh) og Formokampen (1428moh. ) helt bakerst. Dette er bekreftet av Pål Erik Skaugen på Smuksjøseter fjellstue.
Høvringen Høyfjellshotell har en nettside med turer ved Høvringen, der begge disse to toppene inngår som turforslag.

Et lite kunstverk med høstgule bjørketrær langs en grusvei, Rundt svingen antyder vi en gråaktig bygning.
Bjørka finnes i over 30 varianter, men det er fire varianter som er dominerende i Norge. Hengebjørk (opptil 30 meter, og med doble sagtannede blader), vanlig bjørk (opptil 10-20 meter høye), fjellbjørk, og dvergbjørk.
Fjellbjørka etablerer seg på fjellet og blir inntil 8 meter høy. Fjellbjørka finnes også på Island og Grønland. Det er en gammel vits fra Island som er slik: “Hva gjør du om du går deg vill i skogen ?? Da reiser du deg opp.” Det sier litt om hvor store trærne har vært opp gjennom tidene på Island.
Dvergbjørka er eneste observerte tre på Svalbard og blir opptil 1 meter høy.

Lye var et husmannsbruk på Ulberg på Kjønnås.
Her bodde familien Løkke når de var i Ringebu.
Stedet er fortsatt i familien eie.
Stabbur er noe som finnes på alle bruk. Det finnes over hele Norge, men utformingen varierer. Enkelte steder er andre etasje større enn første. Fellesnevner er at stabburet står på stolper eller stein ca 1-1,5 meter over bakken. Poenget var å unngå gnagere som mus og rotter.
Stabburet var primært for lagre mat som rakfisk og statussymbolet spekeskinka. På taket av stabburet kunne klokka henge, som klang når det var middagstid og kalte inn folk fra de omkringliggende jordene.
Det var husfruen på gården som regjerte over stabbursnøkkelen. Forskjellen på stabbur og loft er at loft hadde trapp opp utvending og loftene ble brukt til overnatting av gjester, primært på storgårder.

Liten hytte ved en buldrene elv. I vårt område er det mange elver som “buldrer” på denne måten, og da oppstår også muligheten for rafting. Sjoa er en av Norges beste raftingelver, den er en sideelv til Gudbrandsdalslågen.
Det finnes flere leverandører av raftingtjenester i Sjoa. Det er en opplevelse for livet.
Bildet kan være fra også være fra Ottadalen eller Bøverdalen.

Høyanger er kommunesentrum og i Høyanger kommune. Kommunen er særlig kjent for aluminium– og bildelsproduksjon. Det var en større omstilling i perioden 2000-2007 i aluminiumsproduksjonen som har ført til befolkningsnedgang og litt flere arbeidsløse. Aker Solutions ASA er en underleverandør og driver industielt vedlikehold for Hydro.
Stordal kraftverk ligger i kommunen, dette er eid av Eviny (tidl BKK). Høyanger er den 10 største kraftproduserende kommunen i Vestland.

Bygningene ligger langs Rauhaugvegen og Løkke har enten stått ute på jordet eller langs vegen og malt dette bildet.
Dette er nok et eksempel på hvordan bygningene er praktisk innrettet. Bygningene ytterst på bildet har kortsidene mot nord/sør. Mens de to i midten har kortsider mot øst/vest.
Det er et vindu på bygningen til venstre så det var sannsynligvis selet der folk oppholder seg.
Den ene bygningen som står øst-vest har to forskjellige tak. Halvparten gress, halvparten blekk, det gir forskjellig temeratur og bedre oppbevaring av mat som f.eks høy til dyrene.
Trestaurene som står inntil stallen/låven brukes til høyonna, og for å hesje.
Det er bare deler av bygningsmassen som står idag.
I bakgrunnen sees Rauhaugen, og oppover mot Trabelifjellet.

En av Borgens mange malerier fra Venabygdsfjellet, malt i perioden da han bodde på Forrestadseter.
Bildet var brukt som forside på bok og da bildet var omtalt så var det sagt at det var “Kunstnerisk frihet” å ha med en bekk i forgrunnen.
Utifra vinkelen på bildet er dette høyst sannsynlig Hågåøygardsetra, dvs dagens Spidsbergseter. Der begynte de med turisme i 1919, og siden Borgen var på Forrestadsetra somrene i perioden 1890-1895, så viser i så fall dette de opprinnelige bygningene ved Hågåøygardsetra.
I bakgrunnen ruver Nysæterkampen (til venstre 1110moh) og Dynjefjellet (til høyre 1151moh) . Opp på de to toppene er det forholdsvis lett å gå, og på toppen av Dynjefjellet finnes det også reinsdyrsgraver.

Typisk seter, umulig å stedfeste.
Tre bygg, et sel hvor folk oppholdt seg. Et fjøs/stall hvor det var dyr og en løe til oppbevaring av høy/ved og annet materiell som trengtes på setra i løpet av tiden man var der.
Det er også verdt å merke seg at mange steder kan man ta ut himmelretninger ved å se på setrene. Selet var praktisk satt opp så melkerommet vendte mot nord, og melka holdt seg kald lengst mulig.
Vintersetring forekom der det var lang vei hjem. Da brukte man hele sommeren til å lagre mat så det kunne brukes i løpet av vintertida på setra. Snødøldalssetra er et slikt eksempel.
Det som også er å bemerke på dette bildet er forskjellig bruk av gjerder. I nærheten av grinda er det stakitt og rundt resten av området er det en heller så som så vedlikeholdt skigard.
Det er vanskelig å si hvilket gjerde som er best, for det avhenger av hvilke dyr som beiter i området. Vanlige beitedyr i Gudbrandsdalen har vært sauer, kyr og til en viss grad geiter. Alle disse tre beiter på forskjellige måter og det er egentlig en sambeiting av alle tre som er best for at fjellet skal få best næring og vokse.
Grunnen er at store dyr som kyr (og hester) grovbeiter, sauer finbeiter og geiter har skråbitt og tar kvist og skudd som er igjen etter begge to. Nå som det bare er sauer som slippes på beite så gror fjellet igjen.

Hjellen er et gammelt bruk like utenfor Sæbø ved Hjørundfjorden. Idag er det boligfelt der hvor bruket lå, langs Flatnesvegen.
I Sæbø renner Bondalselva ut, som er en kjent lakseelv. I Sæbø ligger også Sagafjord hotel. På andre siden av fjorden ligger Sunnmørsalpene og innunder dem finner du Hotel Union Øye.

Bygninger skilt av steingjerde. Et typisk Danifer bilde som skildrer mykt sørlandslandskap. Danifer var fra Mandal og det er umulig å si hvor dette er. I bakgrunnen skimtes det et vann.

Over resepsjonen hang det 3 små bilder signert H.Due. Det er de tre øverste som hang over disken. Disse hadde Herman Due tegnet under sine opphold og gitt i gave til oss. Alle disse tegningene er nå i så dårlig forfatning at de er tatt ned og lagt på lager. Heldigvis er de digitalisert kan fremvises for allmenheten.
Tegningene ble produsert i tidsrommet 1977-1980.
Den fjerde tegningen er funnet i etterkant og digitalisert senere,

Den første tegningen viser Svartfjell, Buhaugen, Dahlen-hytta og deler av det som nå er ridebane. Denne tegningen er fra 1979. Den er trolig tegnet fra peisestuen. Dette var før Storhytta ble bygget.

Tegning 2 viser aktiviteter på Søre Fiskeløysa, De gamle portstolpene, med et kjerrehjul på utsiden. Ferista var ikke bygd enda. Gjerdet gikk mye lengre opp så det synes ikke. Det er antydning til ridesti/strandsti. Bare et fåtall av hytter eksisterer, og de er ikke veldig store langs vannet. Huset vi ser i forkant er pumpehuset, det står der fortsatt. Naust og kiosk har kommet til i etterkant. Kanoer begynte Venabu med på slutten av 1970-tallet så denne illustrasjonen var virkelig “up to date”

Av farfar og farmor, Arvid og Birgit Tvete, var Tuntreet fredet, det er det eneste treet som står murt opp, og det var strengt forbudt og klatre i dette treet. Det var fritt fram å klatre i alle trær, bare ikke dette.
Da tegningene ble digitalisert i forbindelse med 75-års jubileet i 2022, så fant vi et laminert brev på baksiden. Bildet under.

I dette brevet stod det en del interessante opplysninger. Han begynner med “Alt er forgjengelig” og henviser til at treet ikke er evigvarende, Han håper videre at han kan få malt treet en dag, gjerne en vinterdag med dompapper.
Men avslutningen var den som overrasket, den henviser til “Nordlys over Venabygd”. Bildet var ikke klart (enda i 1977), men det var underveis og håpet om at Tuntrebildet kunne være et plaster på såret enn så lenge var da til stede. Vi tok hjertelig imot.
Idag er de øverste greinene av tuntreet fjernet, da de begynte å vokse seg så lange at de ville ødelegge taket. I stedet er det plassert et fuglehus i treet, og Herman Dues ønske om dompapper og andre fugler og smådyr er dermed blitt en realitet.

Den fjerde tegningen som dukket opp i etterkant er denne. Tegnet i 1979. Det er ukjent hvor dette er. Mulig det er et sted ved Veslefjell eller på Buhaugen.

Herman Due leverte også fargekoloritter, og denne med Søre Bølhøgda, Muen, og høyst sannsynlig Fiskeløysa er et godt bevis på det.

Stixrud i kjent stil, der han malte bymotiv. Han vokste opp i Oslo.
Maridalsveien er en 11 km lang vei i Oslo. Opprinnelig en vei som forbandt Maridalen og Maridalsvannet med hovedstaden. I 1859 var veien bygrense, og etter 1878 var også østsiden av veien innlemmet i byen.
I dag går over 6 km av veien i bymessige strøk.
På bildet ser typiske bygninger vi finner langs veien. Det finnes fortsatt bygninger fra både 1700-tallet, 1800-tallet og helt opp til moderne tid langs veien.

Lite fjellvann med snødekte fjell i bakgrunnen.
Typisk nord-norsk landskap, uten at stedsnavn kan fastsettes.
Det er også totalt 3 bygninger med på bildet. Ett står med kortveggen i bildet, og to hus har langveggen sentrert i bildet, Alle husene har gråskimrede tak.

Gårdstun med i alle fall 5 bygninger.
Stabburet er fremtredene, godt plassert midt i svingen. Dette viser hvor stor utnyttelsesgrad det var i tidligere tider.
Det er også antydning til inntun og uttun, som er typisk for mellomstore/større gårder i Nord-Gudbrandsdalen.
Dette kan godt være på oppover Ottadalen, Sjodalen, eller mot Skåbu.

Kystlandskap der bryggen er dominerede i bildet.
Hus i varierende farger og størrelser sees på venstre side av bildet og i enden av brygga er en sjøbod som sannsynligvis brukes til båtutstyr som fiskenett, redningsvester, årer og annet.
Brygga er bygd opp med en pilar av stein og en med tre. Steinforankringen gjør brygga tryggere ved ruskevær.

En setervei på venstre side, som leder fram til to hus.
Blekastad var født i Østre Gausdal og vi ser her den skarpe konturen til Skeikampen (1124 moh). med veldig bratt fjellside i vestlig retning, deretter Prestkampen (1244 moh)og så Gråkampen (1212 moh)
Bilde er malt fra nord.
Skeikampen alpinsenter ble bygget ut på 1950-tallet. Fra 2013 tok Thon hotels over hotelldriften i området.

Bymiljø som godt illustrerer tidlig industialisering av Norge. Røyken fra pipene gir en grå skygge over bybildet og det er en av de større byene. Norsk industrialisering startet for fullt fra 1850 og utover.
Menneskene på bildet går i alle retninger og det virker som om de har vært på markedet eller skal til markedet/torget, siden de har med seg sekker og kurver.
Utvandring til Amerika skjøt fart fra 1860 og fram til 1900. I perioden 1880-1900 utvandret over 300 000 personer til USA, Canada, Australia, Asia og Afrika for å prøve lykken. Bare et fåtall av disse kom hjem igjen.
Noe av viktige å få med seg i dette bildet er gatelyset. Hammerfest var første by med i Nord-Europa, med elektrisk gatelys (1891), Oslo fulgte etter som første Nord-Eurperiske hovedstad (1929). Før dette var det vektere som gikk rundt og lyste opp i natten (Lyktgubber) noe som også går igjen f.eks i logoen til Gjensidige.

Dette er fra øvre delen av Gudbrandsdalen, trolig Vågå eller Lalm.
Geita står og gresser på utsiden av stabburet. Storgardene i Gudbrandsdalen var delt inn i inntun og uttun. Inntunet var for mennesker, uttunet for dyrene.
Nedre Bjørnstad, som idag står på Maihaugen er på totalt 27 bygninger. Denne ble flyttet fra Lalm i perioden 1908-1913 og det er nok en tilsvarende gård Løkke her har malt.
En annen storgård som har kommet til Maihaugen er Øygarden fra Skjåk, den er “bare” 19 hus, og samme modell; med inntun og uttun. Her finner du også sommerstue og vinterstue. Forskjellen var størrelsen på huset, så oppvarming ble mer effektivt og gikk fortere.

Du ser to bygg på litt forskjellige høyder. Den fremste har et vindu så det er muligens en hytte/seter. Den bakerste er usikkert hva slags type bygg det er.
Trærne er godt snødekte og det har kommet endel snø.
Det har tydeligvis blåst litt siden steinen i forkant ikke er helt tildekket. Himmelen er helt skyfri og klar noe, en typisk god dag i midten av februar eller begynnelsen av mars, når sola begynner å få litt tak men det fortsatt er noen minusgrader.

Samme stil som bildet som henger øverst i vestfløyen. Du finner budeia sittene på setertrappa, kyrne som beiter i nærheten. Seterkvea med et par andre setre i nærheten.
I bakgrunnen sees elva som egentlig er livsnerven til livet i fjellet: med alt fra drikkevann til dyr og mennesker, vaskevann til klær, nedkjøling av melk og matvarer til transportåre som f.eks alt fra fløting av tømmer til bruk av båt og kano.
I bakgrunnen sees konturene av noen fjelltopper og det er såvidt det har falt snø på toppene. Snø kan komme i alle 12 månedene på fjellet.

Ivar Aasen er kjent som nynorsken far. Han var født på gården Åsen på Sunnmøre og det har blitt til det vi idag kjenner som Aasen-tunet. Her arrangeres bl.a festspill for å hedre nynorsken og Ivar Aasen.
Selve bildet er en vårdag. Bjørkene står fortsatt tomme, det er noen får barflekker og de rød husene er fremtredene imotsetning til de hvite i bakgrunnen. Helt bakest sees en låve.

Løkke malte mye lokalt.Dette er utløpet av Våla i dagens Ringebu sentrum (Vålebru) Byggene som er med på bildet er revet og det viser også hvor nærme vannkanten man bygde før i tiden. I bakgrunnen med høy muret pipe sees det som var Ringebu Ysteri. Dette var i drift i perioden 1913-1953 ifølge “Norsk Lokalhistorisk Litteratur, 1979”.
Idag er det KIWI-butikk på tomta der ysteriet var, rett ved siden av Skysstasjonen. Bygningene på venstre side av bildet er usikkert når de ble revet.
Bildet er malt sørover dalen og i bakgrunnen sees Kvitfjell,