I forgrunnen er det et steingjerde. Bruken av steingjerder har vært brukt gjennom alle tider både på de britiske øyer og i Skandinavia for å avgrense eiendom og holde husdyr på plass. I 1860 kom det en egen lov som fastsatte hvem som hadde ansvar for gjerdet. I 1902 ble denne innskjerpet, og i 1962 kom Grannegrjerdelova som vedtok at gjerdet skulle stå på eiendomsgrenselinja.
Bildet er malt på høsten da det er typise brune og grå farger som fremheves.
Hus i varierende farger og størrelser sees på venstre side av bildet og i enden av brygga er en sjøbod som sannsynligvis brukes til båtutstyr som fiskenett, redningsvester, årer og annet.
Brygga er bygd opp med en pilar av stein og en med tre. Steinforankringen gjør brygga tryggere ved ruskevær.
En setervei på venstre side, som leder fram til to hus.
Blekastad var født i Østre Gausdal og vi ser her den skarpe konturen til Skeikampen (1124 moh). med veldig bratt fjellside i vestlig retning, deretter Prestkampen (1244 moh)og så Gråkampen (1212 moh)
Bilde er malt fra nord.
Skeikampen alpinsenter ble bygget ut på 1950-tallet. Fra 2013 tok Thon hotels over hotelldriften i området.
Bildet viser et høydedrag i bakgrunnen, en åskam og en innsjø.
Helt foran er det brun muddergrunn, noe som tyder på at innsjøen ikke er helt ren.
Et “skudd i blinde” om hvor dette er malt er et sted i nordre del av Italia. Bakgrunnen har noen få snøflekker, og det kan være malt rundt Torino eller i Piermonte.
Bymiljø som godt illustrerer tidlig industialisering av Norge. Røyken fra pipene gir en grå skygge over bybildet og det er en av de større byene. Norsk industrialisering startet for fullt fra 1850 og utover.
Menneskene på bildet går i alle retninger og det virker som om de har vært på markedet eller skal til markedet/torget, siden de har med seg sekker og kurver.
Utvandring til Amerika skjøt fart fra 1860 og fram til 1900. I perioden 1880-1900 utvandret over 300 000 personer til USA, Canada, Australia, Asia og Afrika for å prøve lykken. Bare et fåtall av disse kom hjem igjen.
Noe av viktige å få med seg i dette bildet er gatelyset. Hammerfest var første by med i Nord-Europa, med elektrisk gatelys (1891), Oslo fulgte etter som første Nord-Eurperiske hovedstad (1929). Før dette var det vektere som gikk rundt og lyste opp i natten (Lyktgubber) noe som også går igjen f.eks i logoen til Gjensidige.
Fries-Schwensen kjøpte Røed Herregård på Jeløya og var en anerkjent mann i bybildet i Moss og “Jeløen” som det står i byhistorien til Moss.
Bildet viser fire gårdsarbeidere med ljå som jobbet hos ham en sen sommerkveld under fullmånen. Månen speiler seg i havgapet i Skagerrak.
I bakgrunnen, i lyset av månen er det en rød bygninng, sannsynligvis en låve. Muligens låven på Røed Herregård.
Området ved Røed er idag en del av Sønde Jeløy landskapsvernområde. Det er nettopp herregårdsområdene rundt Røed og Alby gård: der Galleri F15 ligger, som var grunnlaget for opprettelsen av landskapsvernsområdet.
Bildet viser “midtpartiet” i Rondane, med Storronden, Vinjeronden og Rondeslottet. Vinkelen dette bildet er malt fra er er høyst sannsynlig fra Bjørnhollia eller i de områdene rundt der.
Dette er fra øvre delen av Gudbrandsdalen, trolig Vågå eller Lalm.
Geita står og gresser på utsiden av stabburet. Storgardene i Gudbrandsdalen var delt inn i inntun og uttun. Inntunet var for mennesker, uttunet for dyrene.
Nedre Bjørnstad, som idag står på Maihaugen er på totalt 27 bygninger. Denne ble flyttet fra Lalm i perioden 1908-1913 og det er nok en tilsvarende gård Løkke her har malt.
En annen storgård som har kommet til Maihaugen er Øygarden fra Skjåk, den er “bare” 19 hus, og samme modell; med inntun og uttun. Her finner du også sommerstue og vinterstue. Forskjellen var størrelsen på huset, så oppvarming ble mer effektivt og gikk fortere.
Du ser to bygg på litt forskjellige høyder. Den fremste har et vindu så det er muligens en hytte/seter. Den bakerste er usikkert hva slags type bygg det er.
Trærne er godt snødekte og det har kommet endel snø.
Det har tydeligvis blåst litt siden steinen i forkant ikke er helt tildekket. Himmelen er helt skyfri og klar noe, en typisk god dag i midten av februar eller begynnelsen av mars, når sola begynner å få litt tak men det fortsatt er noen minusgrader.
Et annet bilde som var med ble ferdig i tide og var med på verdensutstillingen er Harald Sohlbergs “Vinternatt i Fjellene”. Det er malt i Sollia og originalen henger i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Bruk av hest i landbruk og skogbruk har lange tradisjoner. Hesten var hardfør og det var først når traktoren kom etter andre verdenskrig at antallet hester på gårdsbrukene rundt om gikk fra nyttedyr til å ha hestene til fritidsbruk.
På bildet er en dølahest først og en fjordhest bakerst, begge er gode stødige norske hesteraser som er, eller har tidligere vært i bruk, ved Venabustallen.
Anno Museum har et bilde der det oppgis i kommentarfeltet at det som betydde noe for om det var en “god dag på jobben” var bl. a temperaturen. for jo kaldere det var, jo lettere skled stokkene. Typisk utrustning for de som satt på stokkene var god lue, vindtett jakke og varme bukser, type vømmølsbukser eller lignenede.
Og etter å ha fraktet tømmeret fra skogen, så ble det fraktet til nærmeste elv, der det var tømmerfløtig istedet for at hesten dro det avgårde. Fløtingen ble også avviklet etterhvert som lastebilene og til dels toget overtok all tømmertransporten.
I 1969 var det slutt i Drammensvassdraget, i 1970 i Arendalsvassdraget, Glommavassdraget i 1985, Trysilelva holdt det gående til 1991, mens i Skiensvassdraget stoppet det opp i 2005/06.
Et veldig godt stemningsbilde som fanger et typisk “Soria Moria”-øyeblikk på fjellet. Solen er iferd med å gå ned bak fjellene, Oransjefargen og til dels fiolettfargen som oppstår gjenspeiles i sjøen.
Det må være en vinterdag der de bratteste fjelltoppene har mistet snøen, snøen har blåst bort fra enkelte flekker i terrenget og det er en knallfin dag, som du bare kan oppleve i januar. Da er det fort -15, -20 grader og det oppstår nordlys og når mørket faller på.
Eksempler på Nordlys over Venabu har du her og her
Tiur, eller storfugl som arten opprinnelig heter, er lett gjenkjennelig med den svarte fjærdrakta. Tiuren er navnet på hannfuglen og røy er hunnfuglen. Tiuren er svart, røya er gråbrun.
Den oppholder seg i lett barskog og det er mulig å jakte i høsthalvåret.
Tiuren er polygam. Dvs at han har flere røyer, På bildet ser vi nettopp en slik kamp der to hanner sloss om røyene. Etter at hieriarkiet er blitt avgjort og alfahannen har fått sitt domene med sine “damer”. I år der det har vært slosskamper om makta kan det virke som om røyene er i tvil om hvem av hannene de skal parre seg med.
Selve leiken kan høres på lang avstand og foregår i tidlig morgentimer eller sen natterstid før solen står opp.
Tiur i viltsaus er helt nydelig og det finnes flere oppskrifter på dette.
En sen sommerdag på fjellet der det er typisk oppholdvær. Med oppholdsvær er det ikke nedbør av noe type.
Det er også en måte å gardere seg på når det både blir sol, vind og overskyet; noe som er ganske vanlig i fjellet på en god sommerdag.
Er du (u)heldig opplever du torden også, så gjelder det å unngå vann, samt trekke ned i dalbunnen så du ikke er høyeste punkt og blir truffet av lynet.
Kjell hadde erfaring fra lakkering og lignende motiver hadde han malt flere ganger på mange biler.
Bjørn med to unger i granskogen. I bakgrunnen er det en innsjø og vi ser at det er forskjellig naturtyper i bildet som død skog, vann og mulig en beverdam i bakgrunnen.
Det er sommer siden ungene har kommet ut.
Komposisjonen av bildet gjør at jo mer man ser på det, jo fler detaljer oppdager man.
På Venabygdsfjellet går grensa for elgjakt ved Statsalmeningsgrensa. Enklest å se dette er på toppen av Veslefjellet, mot Dørfallet, der skogen (og Elgjakta) er på Venabygdssida, mens fjellet (og Reinsjakta) er innover mot Muen.
Både rein og elg får gevir når de føder kalver, dette er for å få prioritert plass i flokken og klare å finne mat.
Samme stil som bildet som henger øverst i vestfløyen. Du finner budeia sittene på setertrappa, kyrne som beiter i nærheten. Seterkvea med et par andre setre i nærheten.
I bakgrunnen sees elva som egentlig er livsnerven til livet i fjellet: med alt fra drikkevann til dyr og mennesker, vaskevann til klær, nedkjøling av melk og matvarer til transportåre som f.eks alt fra fløting av tømmer til bruk av båt og kano.
I bakgrunnen sees konturene av noen fjelltopper og det er såvidt det har falt snø på toppene. Snø kan komme i alle 12 månedene på fjellet.
Svartfjellet (1154moh.) og toppene i Rondane i bakgrunnen.
Nøyaktig sted hvor dette er malt er litt usikkert. Det kan være Søre Fiskeløysa og i nærheten av Venabu eller Nørdre Fiskeløysa litt nærmere Flaksjøen.
Den gamle brua i Mykroken, som var brukt som en av mange ferdelsårer over fjellet. Brua ligger en liten kilometer nord for Forrestadseter, og setrene var viktige overnattingsmuligheter før hotellene overtok rundt 1950. Utover på 50 og 60-tallet ble også veiene bygget ut, bilismen overtok etterhvert og det ble lettere å komme seg rundt i landet.
Før dette var setre som Holtesætra, Forrestadsetra og Gunstadsetra mulige å overnatte på. J.A, Friis har skildret sine opplevelser på Gunstadseter og viet denne setra et helt kapittel i sine memoarer, “Til fjells i feriene” fra 1935.
Toppene vi ser i bakgrunnen er Søre Bølhøgda og Gråhøgda.
Dyrene som også er kommet med i bildet viser nettopp hvilken næringsvei dette var brukt som, en setervei.
Kjell Nygaard var en mester med detaljer. Installasjonen var ferdig like før OL-1994.
Den består av fire flater.
Til høyre ruver Muen, nærmere bestemt Ringebumuen (1424 moh.) Muen er grense mellom Ringebu og Stor-Elvdal kommuner, og tidligere mellom Oppland og Hedmark fylker, så her er det kronvarde på toppen av fjellet. I bildet til Kjell ser vi helt tydelig knekket ca 1/3 opp i fjellet. Herifra og opp til toppen er det mer eller mindre bare steinrøys.
I forgrunnen av bildet sees et lite fossefall. Det kan være et av to mulige. Det er fosser ved Dørfallet, og selvsagt ved det mest kjente, Myfallet. De som ser nøye etter klarer å skimte noen øyne i fossebrusen. Der ligger Nøkken på lur.
Til venstre ser vi mot Svartfjellet (1154 moh.) en vårdag. Det er blitt frodig og grønt. Den karakteristiske krokodilleryggen som Svartfjellet er kjent som ruver i bakgrunnen. Svartfjellsætra ligger oppe til venstre i bildet. Det er en ku som beiter like nedenfor. Helt nede der lyngen starter sees en person i rødbrun drakt. Dette er huldra.
Midt i bildet sees Rondane i beste vinterskrud. Helt forrest er høsten fortsatt med oransje og gråsvarte farger. Vannet er muligens Flaksjøen. Fjellene i Rondane er de samme som går igjen i bildet som henger i stuene. I partiet i midten kan vi kan se Sagtidan, Veslesmeden og Storesmeden, Rondeslottet sees som en karakteristisk “bøtte” til høyre. Det er egentlig to topper, Vinjeronden (2046 moh.) og Rondeslottet (2178 moh.)
Bunnflaten har et par utgåtte staver og sko, en Ludvig-sekk og det er en rype som har tatt vinterdrakten på og blitt hvit. Det er reinlav over hele fjellet.
Kjell Nygaard var god til å skildre landskap og detaljrikdom.
Dette kan vi se at Sagtindan strekker seg midt i bildet, som en kjede med “krokodilletenner”. Disse er grense mellom Sel og Dovre kommuner.
Her har du Veslesmeden (2015moh.) til venstre, Storesmeden (2016moh.) til høyre og Trolltinden (2018moh.), som den høyeste toppen i Sagtindan.
De som kan toppene i Rondane ser at de er plassert feil i forhold til hverandre. Det kan virke som om bildet er speilvedt.
Dette var det første bildet Kjell hang opp og det var en familie som kommenterte at det var noe av det verste de hadde sett. Kjell satt tilfeldigvis tre bord bortenfor og hørte hva de hadde sagt, og svarte at “Ikke er jeg utdannet maler, og jeg gjør dette bare på hobbybasis” Da snudde moren i familien 180 grader og svarte at det var noe av det fineste hun hadde sett.
Dermed er dette bildet plassert mer eller mindre i de midtre delene av Rondane nasjonalpark.
Bildet henger i stuen og er ett av få bilder der man kan gjenkjenne topper. Den guloransje fargen i forgrunnen viser at det er tidlig høst, vinden har enda ikke tatt tak så bladene henger fortsatt på trærene.
I forgrunnen sees Brennflya. Fjellene vi ser er Søre Bølhøgda til venstre. , Muen i midten og Veslemuen til høyre.
Stedet det sånn ca. er malt fra er ved Forrestadsetra eller rundt der Veslefjellbua ligger nå.
Ivar Aasen er kjent som nynorsken far. Han var født på gården Åsen på Sunnmøre og det har blitt til det vi idag kjenner som Aasen-tunet. Her arrangeres bl.a festspill for å hedre nynorsken og Ivar Aasen.
Selve bildet er en vårdag. Bjørkene står fortsatt tomme, det er noen får barflekker og de rød husene er fremtredene imotsetning til de hvite i bakgrunnen. Helt bakest sees en låve.
