Utsikt mot Rondane fra nedre deler av Trabelifjellet, høyst sannsynlig Lundtjønn. Vi ser fjellbjørka har mistet løvet, og det er blitt oransjebrunt i fjellet. Det er like før snøen gjør sitt inntog slik det allerede har gjort på fjelltoppene.
Av fjelltopper ser vi Storesmeden (2016 moh.) og Veslesmeden (2015moh) i midten. “Sandbøtta”med de to toppene, Rondeslottet (2178 moh) og Vinjeronden (2044moh).
Et lite kunstverk med høstgule bjørketrær langs en grusvei, Rundt svingen antyder vi en gråaktig bygning.
Bjørka finnes i over 30 varianter, men det er fire varianter som er dominerende i Norge. Hengebjørk (opptil 30 meter, og med doble sagtannede blader), vanlig bjørk (opptil 10-20 meter høye), fjellbjørk, og dvergbjørk.
Fjellbjørka etablerer seg på fjellet og blir inntil 8 meter høy. Fjellbjørka finnes også på Island og Grønland. Det er en gammel vits fra Island som er slik: “Hva gjør du om du går deg vill i skogen ?? Da reiser du deg opp.” Det sier litt om hvor store trærne har vært opp gjennom tidene på Island.
Dvergbjørka er eneste observerte tre på Svalbard og blir opptil 1 meter høy.
Bildet er malt på en lett overskyet dag. Hvilken fjord dette er er umulig å stedfeste. Bratte kanter på sidene tyder i alle fall på at isen under istiden har bidratt til å forme landskapet. I fjellet i bakgrunnen er det også mulig å se skurestriper. Dette er et sikkert tegn på at isen har vært med å forme landskapet.
Helt ytterst ved fjorden er det etablert et lite bruk med hus, der det er to mindre bygninger. I hovedhuset siver det ut røyk fra pipa, så det bor tydeligvis folk der. På den andre siden av fjorden er det antydning til to bygg, eller steinbrudd; litt oppi skogen.
Det som kanskje er mest sannsynlig er seter er noe lignende for å spe på inntekten til gårdsbruket. Da er en mulighet at de rodde over vannet, og fikk en liten bi-inntekt.
Det er malt i en tid der hest og kjerre var hovedframkomstmiddel og veistandanden var mye lavere enn nå.
Det første litografiet viser to fiskere som tar opp fiskenett. Storfangsten er kanskje sikret etter nattens mulm og mørke. Det finnes mange gode fiskevann på Venabygdsfjellet. Det går an å skaffe seg digitalt fiskekort.
Det å filosofere over en kaffekjel skaper samhold i gruppa. Mange problemer er løst på denne metoden.
Jakt er en tradisjon som holdes i høyeste grad i hevd. Utifra hundetype er dette nok hare eller rype. Men det er også mulig å jakte elg med hund. Rein er mer sky for værdrag og lyder og derfor brukes det sjelden hund der.
Fiske er en tålmodighetsprøve, og en kunst. Noen får fisk på første forsøk. Andre sitter i flere dager og aldri får napp.
Jaktlykke, her speiding etter den perfekte reinsbukken inne i fjellene….er den ultimate lykke for noen. Å komme hjem med en 12 tagger er årets høydepunkt.
Vinterforlystelser, med å gå fra sted til sted, der snøfokken biter seg fast i fjeset og du kommer fram til en varm hytte og kan få deg en kakao eller tekopp….ingenting er mer behagelig.
Jakta er et fjell som grenser mellom Ørsta og Volda kommuner.
Det er 1588 meter høyt og ligger øst i Sunnmørsalpene. Første gang fjellet ble besteget var 21.August 1896 av britene H.C Bowen og Cecil W. Patchell.
Det har en primærfaktor på 539 meter. Primærfaktoren sier noe om hvor mye en fjellhopp hever seg i terrenget. Primærfaktoren er dermed den minste vertikale avstanden man må gå ned for å gå opp på en høyere punkt.
Enkleste rute opp på toppen av Jakta er opp Konedalen fra Norang, 300 meter øst for Hotel Union
Hesjene i forkant er tørking av høy som var vanlig i Norge og Sverige. Det var i denne prosessen, mens gressen llå på hesjer at det ble høy. Godt høy bør ligge i minst 8 dager. Tidligere ble høyet kjørt inn med hest og høyvogn, i moderne tid brukes traktor høysvans, noe som sparer tid.
Landskapsbilde fra en fjellknaus en høstdag.
Bildet var blant de utvalgte maleriene som var med på verdensutstillingen i Frognerparken i 1914.
Det viser gule og oransje blader i forkant, og en fjellrekke i horisonten.
Sem er kjent for å male mange bilder fra Valdrestraktene.Han malte som betaling for kost og losji. For å komme seg rundt i landet brukte han sykkel som sitt primære fremkomstmiddel.
Dette bildet er malt litt lenger vest, fra utkikkspunktet ved Stalheim, rett ved Stalheim Hotel. Stalheim Hotel har en historie som strekker seg tilbake til 1885.
I bunn av bildet slingrer Nærøydalsvegen seg fram og det samme gjelder Nærøydalselvi. På venstre side i bildet ser vi Jordalsnuten (937moh) og på høyre side ser vi bl.a Stalheimsnipa (837moh) og Øvsthusnipa (1237moh). I det fjerne sees fjell som ligger i nærheten av Gudvangen.
Nærøyfjorden er en del av verdensarvområdene i Norge.Nærøydalen renner ut ved Gudvangen. Der er det ferge over til bl.a Aurland og Flåm. Det er også mulig å kjøre dette strekket men da gjennom en del tunneler. Fra Flåm er går Flåmsbanen til Bergensbanen.
Takk også til Vegard Riseng fra Nord-Aurdal som fort fant fram til at dette ikke var fra Valdres men heller litt lengre vest i landet.
Høstmotiv med meandersvinger på elva. Dette oppstår når det er større vannføring i ytterkant enn innerkant og dermed får du typiske S-former på elva. Dette oppstår der det har vært istid for 10 000 år siden. Avsetningene er næringsrik jord og derfor er det ofte jordbruk i nærheten av disse elvene.
På bildet er det også løvskog og det er godt mulig dette er fra Telemark.
Mark og lyng en lys høstdag i Bøverdalen.
Typiske høstfarger går igjen som rødt, gult og brunt.
Bildet er også titulert “Til Eli”, dette var Eli (Hartmann) Mæhle som Ola Mæhle ble gift med i 1932. Eli Mæhle døde i 1994.
Lite fjellvann med snødekte fjell i bakgrunnen.
Typisk nord-norsk landskap, uten at stedsnavn kan fastsettes.
Det er også totalt 3 bygninger med på bildet. Ett står med kortveggen i bildet, og to hus har langveggen sentrert i bildet, Alle husene har gråskimrede tak.
Typisk bilde fra Stenstadvold. Han var god til å skildre naturen og skogen.
Vi ser løvtrær som er iferd med å miste bladene og en bakke i bakgrunnen. Bakken i bakgrunnen skaper en litt mer 3-dimensjonal effekt og gjør at man har lyst til å bli med “på tur” inn skogen.
Fjell i Nordland, muligens Oksskolten (1916moh.)
I forgrunnen er det et steingjerde. Bruken av steingjerder har vært brukt gjennom alle tider både på de britiske øyer og i Skandinavia for å avgrense eiendom og holde husdyr på plass. I 1860 kom det en egen lov som fastsatte hvem som hadde ansvar for gjerdet. I 1902 ble denne innskjerpet, og i 1962 kom Grannegrjerdelova som vedtok at gjerdet skulle stå på eiendomsgrenselinja.
Bildet er malt på høsten da det er typise brune og grå farger som fremheves.
Bildet viser et høydedrag i bakgrunnen, en åskam og en innsjø.
Helt foran er det brun muddergrunn, noe som tyder på at innsjøen ikke er helt ren.
Et “skudd i blinde” om hvor dette er malt er et sted i nordre del av Italia. Bakgrunnen har noen få snøflekker, og det kan være malt rundt Torino eller i Piermonte.
Bymiljø som godt illustrerer tidlig industialisering av Norge. Røyken fra pipene gir en grå skygge over bybildet og det er en av de større byene. Norsk industrialisering startet for fullt fra 1850 og utover.
Menneskene på bildet går i alle retninger og det virker som om de har vært på markedet eller skal til markedet/torget, siden de har med seg sekker og kurver.
Utvandring til Amerika skjøt fart fra 1860 og fram til 1900. I perioden 1880-1900 utvandret over 300 000 personer til USA, Canada, Australia, Asia og Afrika for å prøve lykken. Bare et fåtall av disse kom hjem igjen.
Noe av viktige å få med seg i dette bildet er gatelyset. Hammerfest var første by med i Nord-Europa, med elektrisk gatelys (1891), Oslo fulgte etter som første Nord-Eurperiske hovedstad (1929). Før dette var det vektere som gikk rundt og lyste opp i natten (Lyktgubber) noe som også går igjen f.eks i logoen til Gjensidige.
Kjell Nygaard var en mester med detaljer. Installasjonen var ferdig like før OL-1994.
Den består av fire flater.
Til høyre ruver Muen, nærmere bestemt Ringebumuen (1424 moh.) Muen er grense mellom Ringebu og Stor-Elvdal kommuner, og tidligere mellom Oppland og Hedmark fylker, så her er det kronvarde på toppen av fjellet. I bildet til Kjell ser vi helt tydelig knekket ca 1/3 opp i fjellet. Herifra og opp til toppen er det mer eller mindre bare steinrøys.
I forgrunnen av bildet sees et lite fossefall. Det kan være et av to mulige. Det er fosser ved Dørfallet, og selvsagt ved det mest kjente, Myfallet. De som ser nøye etter klarer å skimte noen øyne i fossebrusen. Der ligger Nøkken på lur.
Til venstre ser vi mot Svartfjellet (1154 moh.) en vårdag. Det er blitt frodig og grønt. Den karakteristiske krokodilleryggen som Svartfjellet er kjent som ruver i bakgrunnen. Svartfjellsætra ligger oppe til venstre i bildet. Det er en ku som beiter like nedenfor. Helt nede der lyngen starter sees en person i rødbrun drakt. Dette er huldra.
Midt i bildet sees Rondane i beste vinterskrud. Helt forrest er høsten fortsatt med oransje og gråsvarte farger. Vannet er muligens Flaksjøen. Fjellene i Rondane er de samme som går igjen i bildet som henger i stuene. I partiet i midten kan vi kan se Sagtidan, Veslesmeden og Storesmeden, Rondeslottet sees som en karakteristisk “bøtte” til høyre. Det er egentlig to topper, Vinjeronden (2046 moh.) og Rondeslottet (2178 moh.)
Bunnflaten har et par utgåtte staver og sko, en Ludvig-sekk og det er en rype som har tatt vinterdrakten på og blitt hvit. Det er reinlav over hele fjellet.
Bildet henger i stuen og er ett av få bilder der man kan gjenkjenne topper. Den guloransje fargen i forgrunnen viser at det er tidlig høst, vinden har enda ikke tatt tak så bladene henger fortsatt på trærene.
I forgrunnen sees Brennflya. Fjellene vi ser er Søre Bølhøgda til venstre. , Muen i midten og Veslemuen til høyre.
Stedet det sånn ca. er malt fra er ved Forrestadsetra eller rundt der Veslefjellbua ligger nå.
Landskap fra Gudbrandsdalen .
Kan være hvor som helst i den langstrakte dalen, høyst sannsynlig nordlig del.
Slettemark i forgrunnen og snødekte topper i bakgrunnen viser at det er malt om høsten, med spisse topper kan dette også være Ottadalen.
