Category: Vinter

  • Landskap Ulvin

    Landskap Ulvin

    Ulvin er tre gårder som ikke ligger så langt fra Morskogen helt på fylkesgrensa mellom Akershus og Innlandet. på bildet ser vi over på Skreifjellene og Hurdalsskogen.

    Da Morskogen stasjon åpnet ca. 1860 het denne opprinnelig Ulvin stasjon.

    Idag tilbyr Øvre Ulvin gård diskgolf.

    Det er Søndre Ulvin som er besøksgård med rideturer og alpakkaopplevelser.

    Nedre Ulvin har drift av sauer og er i privat eie, og hvordan de pusset opp gården kan leses her.

    Ulvin har vært et sted som har tiltrukket seg flere malere og artister. Bildet nedenfor er hentet fra Nasjonalbibliotekets frie og offisielle billedbaser.

    Det viser maleren Gerhard Munthe med pensel og staffeli idet han maler en av sine mange bilder ved Ulvin. Bildet er fra 1920.

  • Vinterlandskap

    Vinterlandskap

    Granskog om vinteren malt i 1939. I forkant av skogen antydes det en kjerrevei eller skogsbilvei. Himmelen er grå og overskyet.

    Det er usikkert når i 1939 dette er malt men dette må også kunne tolkes inn i tidens ånd, der 2.verdenskrig utbrøt i begynnelsen av september og det ble dystre tider i lang tid.

    Dette er en dag som typisk kalles oppholdsvær.

    De kjappe strekene får også en illusjon av at det er værhardt, vindfullt og kaldt.

  • Stabburet på Lye

    Stabburet på Lye

    Lye var et husmannsbruk på Ulberg på Kjønnås.

    Her bodde familien Løkke når de var i Ringebu.

    Stedet er fortsatt i familien eie.

    Stabbur er noe som finnes på alle bruk. Det finnes over hele Norge, men utformingen varierer. Enkelte steder er andre etasje større enn første. Fellesnevner er at stabburet står på stolper eller stein ca 1-1,5 meter over bakken. Poenget var å unngå gnagere som mus og rotter.

    Stabburet var primært for lagre mat som rakfisk og statussymbolet spekeskinka. På taket av stabburet kunne klokka henge, som klang når det var middagstid og kalte inn folk fra de omkringliggende jordene.

    Det var husfruen på gården som regjerte over stabbursnøkkelen. Forskjellen på stabbur og loft er at loft hadde trapp opp utvending og loftene ble brukt til overnatting av gjester, primært på storgårder.

  • Elv Vinter

    Elv Vinter

    Dette kan være hvor som helst.

    Løkke har flere malerier fra Våla/Lågen , men den elva er bredere så det utelukkes.

    Derimot er det mer sannsynlig at dette er et sted langs Mya eller Friska. Det er fjellbjørk langs elva og det bidrar ytterligere til at en av de to store elvene på Venabygdsfjellet er motiv i dette bildet.

    Begge elvene er såpass smale at de går an å vade flere steder.

  • Biongs litografier

    Biongs litografier

    Det første litografiet viser to fiskere som tar opp fiskenett. Storfangsten er kanskje sikret etter nattens mulm og mørke. Det finnes mange gode fiskevann på Venabygdsfjellet. Det går an å skaffe seg digitalt fiskekort.

    Det å filosofere over en kaffekjel skaper samhold i gruppa. Mange problemer er løst på denne metoden.

    Jakt er en tradisjon som holdes i høyeste grad i hevd. Utifra hundetype er dette nok hare eller rype. Men det er også mulig å jakte elg med hund. Rein er mer sky for værdrag og lyder og derfor brukes det sjelden hund der.

    Fiske er en tålmodighetsprøve, og en kunst. Noen får fisk på første forsøk. Andre sitter i flere dager og aldri får napp.

    Jaktlykke, her speiding etter den perfekte reinsbukken inne i fjellene….er den ultimate lykke for noen. Å komme hjem med en 12 tagger er årets høydepunkt.

    Vinterforlystelser, med å gå fra sted til sted, der snøfokken biter seg fast i fjeset og du kommer fram til en varm hytte og kan få deg en kakao eller tekopp….ingenting er mer behagelig.

  • Vintersol over Maridalsveien

    Vintersol over Maridalsveien

    Stixrud i kjent stil, der han malte bymotiv. Han vokste opp i Oslo.

    Maridalsveien er en 11 km lang vei i Oslo. Opprinnelig en vei som forbandt Maridalen og Maridalsvannet med hovedstaden. I 1859 var veien bygrense, og etter 1878 var også østsiden av veien innlemmet i byen.

    I dag går over 6 km av veien i bymessige strøk.

    På bildet ser typiske bygninger vi finner langs veien. Det finnes fortsatt bygninger fra både 1700-tallet, 1800-tallet og helt opp til moderne tid langs veien.

  • Vinter ved kysten

    Vinter ved kysten

    Kystlandskap der bryggen er dominerede i bildet.

    Hus i varierende farger og størrelser sees på venstre side av bildet og i enden av brygga er en sjøbod som sannsynligvis brukes til båtutstyr som fiskenett, redningsvester, årer og annet.

    Brygga er bygd opp med en pilar av stein og en med tre. Steinforankringen gjør brygga tryggere ved ruskevær.

  • Vinter dalside

    Vinter dalside

    Du ser to bygg på litt forskjellige høyder. Den fremste har et vindu så det er muligens en hytte/seter. Den bakerste er usikkert hva slags type bygg det er.

    Trærne er godt snødekte og det har kommet endel snø.

    Det har tydeligvis blåst litt siden steinen i forkant ikke er helt tildekket. Himmelen er helt skyfri og klar noe, en typisk god dag i midten av februar eller begynnelsen av mars, når sola begynner å få litt tak men det fortsatt er noen minusgrader.

  • Leirungsdalen

    Leirungsdalen

    Leirungsdalen; der Leirungsåe renner, strekker seg rundt Tjønnholstinden, kommer ut på vestsiden av Knutshøe og ender opp i Gjende i Jotunheimen.

    Nøyaktig hvor hen i Leirungsdalen dette er malt er usikkert.

    Bildet var tatt ut til å være med på verdensutstillingen i Oslo i 1914.

    Et annet bilde som var med ble ferdig i tide og var med på verdensutstillingen er Harald Sohlbergs “Vinternatt i Fjellene”. Det er malt i Sollia og originalen henger i Nasjonalgalleriet i Oslo.

  • Tømmerkjøring vinterstid

    Tømmerkjøring vinterstid

    Bruk av hest i landbruk og skogbruk har lange tradisjoner. Hesten var hardfør og det var først når traktoren kom etter andre verdenskrig at antallet hester på gårdsbrukene rundt om gikk fra nyttedyr til å ha hestene til fritidsbruk.

    På bildet er en dølahest først og en fjordhest bakerst, begge er gode stødige norske hesteraser som er, eller har tidligere vært i bruk, ved Venabustallen.

    Anno Museum har et bilde der det oppgis i kommentarfeltet at det som betydde noe for om det var en “god dag på jobben” var bl. a temperaturen. for jo kaldere det var, jo lettere skled stokkene. Typisk utrustning for de som satt på stokkene var god lue, vindtett jakke og varme bukser, type vømmølsbukser eller lignenede.

    Og etter å ha fraktet tømmeret fra skogen, så ble det fraktet til nærmeste elv, der det var tømmerfløtig istedet for at hesten dro det avgårde. Fløtingen ble også avviklet etterhvert som lastebilene og til dels toget overtok all tømmertransporten.

    I 1969 var det slutt i Drammensvassdraget, i 1970 i Arendalsvassdraget, Glommavassdraget i 1985, Trysilelva holdt det gående til 1991, mens i Skiensvassdraget stoppet det opp i 2005/06.

  • Skumring i dalen

    Skumring i dalen

    Et veldig godt stemningsbilde som fanger et typisk “Soria Moria”-øyeblikk på fjellet. Solen er iferd med å gå ned bak fjellene, Oransjefargen og til dels fiolettfargen som oppstår gjenspeiles i sjøen.

    Det må være en vinterdag der de bratteste fjelltoppene har mistet snøen, snøen har blåst bort fra enkelte flekker i terrenget og det er en knallfin dag, som du bare kan oppleve i januar. Da er det fort -15, -20 grader og det oppstår nordlys og når mørket faller på.

    Eksempler på Nordlys over Venabu har du her og her

  • Fjellets årstider

    Fjellets årstider

    Kjell Nygaard var en mester med detaljer. Installasjonen var ferdig like før OL-1994.

    Den består av fire flater.

    Til høyre ruver Muen, nærmere bestemt Ringebumuen (1424 moh.) Muen er grense mellom Ringebu og Stor-Elvdal kommuner, og tidligere mellom Oppland og Hedmark fylker, så her er det kronvarde på toppen av fjellet. I bildet til Kjell ser vi helt tydelig knekket ca 1/3 opp i fjellet. Herifra og opp til toppen er det mer eller mindre bare steinrøys.

    I forgrunnen av bildet sees et lite fossefall. Det kan være et av to mulige. Det er fosser ved Dørfallet, og selvsagt ved det mest kjente, Myfallet. De som ser nøye etter klarer å skimte noen øyne i fossebrusen. Der ligger Nøkken på lur.

    Til venstre ser vi mot Svartfjellet (1154 moh.) en vårdag. Det er blitt frodig og grønt. Den karakteristiske krokodilleryggen som Svartfjellet er kjent som ruver i bakgrunnen. Svartfjellsætra ligger oppe til venstre i bildet. Det er en ku som beiter like nedenfor. Helt nede der lyngen starter sees en person i rødbrun drakt. Dette er huldra.

    Midt i bildet sees Rondane i beste vinterskrud. Helt forrest er høsten fortsatt med oransje og gråsvarte farger. Vannet er muligens Flaksjøen. Fjellene i Rondane er de samme som går igjen i bildet som henger i stuene. I partiet i midten kan vi kan se Sagtidan, Veslesmeden og Storesmeden, Rondeslottet sees som en karakteristisk “bøtte” til høyre. Det er egentlig to topper, Vinjeronden (2046 moh.) og Rondeslottet (2178 moh.)

    Bunnflaten har et par utgåtte staver og sko, en Ludvig-sekk og det er en rype som har tatt vinterdrakten på og blitt hvit. Det er reinlav over hele fjellet.

  • Vaala i vinterlandskap

    Vaala i vinterlandskap

    Løkke malte mye lokalt.Dette er utløpet av Våla i dagens Ringebu sentrum (Vålebru) Byggene som er med på bildet er revet og det viser også hvor nærme vannkanten man bygde før i tiden. I bakgrunnen med høy muret pipe sees det som var Ringebu Ysteri. Dette var i drift i perioden 1913-1953 ifølge “Norsk Lokalhistorisk Litteratur, 1979”.

    Idag er det KIWI-butikk på tomta der ysteriet var, rett ved siden av Skysstasjonen. Bygningene på venstre side av bildet er usikkert når de ble revet.

    Bildet er malt sørover dalen og i bakgrunnen sees Kvitfjell,

  • Skiløpere i Februarsol

    Skiløpere i Februarsol

    Bildet viser tre løpere i skogsterreng. Datidens utrustning var treski og bambusstaver. Damer var kledd i skjørt.

  • Vinterlandskap

    Flatmoen 1931

    Det finnes flere Flatmoen. To bare i Ringebu. Det er en innover mot Friisvegen, og en på Kjønnås. I bakgrunnen sees Øverbygda på Sør-Fron.

    Løkke har flere malerier med dette motivet fra Kjønnås. Bygningene er idag revet, men ellers er det mer eller mindre gjenkjennbart. Det spesielle med dette maleriet er at det er malt på høykant, vanligvis er dette motivet malt i breddemotiv.