Lars Tvetes Malerier

Tag: Resepsjon

Dette henger i resepsjonsområdet

  • Tømmerkjøring vinterstid

    Tømmerkjøring vinterstid

    Bruk av hest i landbruk og skogbruk har lange tradisjoner. Hesten var hardfør og det var først når traktoren kom etter andre verdenskrig at antallet hester på gårdsbrukene rundt om gikk fra nyttedyr til å ha hestene til fritidsbruk.

    På bildet er en dølahest først og en fjordhest bakerst, begge er gode stødige norske hesteraser som er, eller har tidligere vært i bruk, ved Venabustallen.

    Anno Museum har et bilde der det oppgis i kommentarfeltet at det som betydde noe for om det var en “god dag på jobben” var bl. a temperaturen. for jo kaldere det var, jo lettere skled stokkene. Typisk utrustning for de som satt på stokkene var god lue, vindtett jakke og varme bukser, type vømmølsbukser eller lignenede.

    Og etter å ha fraktet tømmeret fra skogen, så ble det fraktet til nærmeste elv, der det var tømmerfløtig istedet for at hesten dro det avgårde. Fløtingen ble også avviklet etterhvert som lastebilene og til dels toget overtok all tømmertransporten.

    I 1969 var det slutt i Drammensvassdraget, i 1970 i Arendalsvassdraget, Glommavassdraget i 1985, Trysilelva holdt det gående til 1991, mens i Skiensvassdraget stoppet det opp i 2005/06.

  • Skumring i dalen

    Skumring i dalen

    Et veldig godt stemningsbilde som fanger et typisk “Soria Moria”-øyeblikk på fjellet. Solen er iferd med å gå ned bak fjellene, Oransjefargen og til dels fiolettfargen som oppstår gjenspeiles i sjøen.

    Det må være en vinterdag der de bratteste fjelltoppene har mistet snøen, snøen har blåst bort fra enkelte flekker i terrenget og det er en knallfin dag, som du bare kan oppleve i januar. Da er det fort -15, -20 grader og det oppstår nordlys og når mørket faller på.

    Eksempler på Nordlys over Venabu har du her og her

  • Tiurleik

    Tiurleik

    Tiur, eller storfugl som arten opprinnelig heter, er lett gjenkjennelig med den svarte fjærdrakta. Tiuren er navnet på hannfuglen og røy er hunnfuglen. Tiuren er svart, røya er gråbrun.

    Den oppholder seg i lett barskog og det er mulig å jakte i høsthalvåret.

    Tiuren er polygam. Dvs at han har flere røyer, På bildet ser vi nettopp en slik kamp der to hanner sloss om røyene. Etter at hieriarkiet er blitt avgjort og alfahannen har fått sitt domene med sine “damer”. I år der det har vært slosskamper om makta kan det virke som om røyene er i tvil om hvem av hannene de skal parre seg med.

    Selve leiken kan høres på lang avstand og foregår i tidlig morgentimer eller sen natterstid før solen står opp.

    Tiur i viltsaus er helt nydelig og det finnes flere oppskrifter på dette.

  • Fjellvann

    Fjellvann

    En sen sommerdag på fjellet der det er typisk oppholdvær. Med oppholdsvær er det ikke nedbør av noe type.

    Det er også en måte å gardere seg på når det både blir sol, vind og overskyet; noe som er ganske vanlig i fjellet på en god sommerdag.

    Er du (u)heldig opplever du torden også, så gjelder det å unngå vann, samt trekke ned i dalbunnen så du ikke er høyeste punkt og blir truffet av lynet.

    Kjell hadde erfaring fra lakkering og lignende motiver hadde han malt flere ganger på mange biler.

  • Bjørn i skogen

    Bjørn i skogen

    Bjørn med to unger i granskogen. I bakgrunnen er det en innsjø og vi ser at det er forskjellig naturtyper i bildet som død skog, vann og mulig en beverdam i bakgrunnen.

    Det er sommer siden ungene har kommet ut.

    Komposisjonen av bildet gjør at jo mer man ser på det, jo fler detaljer oppdager man.

  • Elg ved vannet

    Elg ved vannet

    Elgku og kalv ved vann i skogen.

    Et typisk terreng der elgen ofte oppholder seg.

    På Venabygdsfjellet går grensa for elgjakt ved Statsalmeningsgrensa. Enklest å se dette er på toppen av Veslefjellet, mot Dørfallet, der skogen (og Elgjakta) er på Venabygdssida, mens fjellet (og Reinsjakta) er innover mot Muen.

    Både rein og elg får gevir når de føder kalver, dette er for å få prioritert plass i flokken og klare å finne mat.

  • Seterliv

    Seterliv

    Samme stil som bildet som henger øverst i vestfløyen. Du finner budeia sittene på setertrappa, kyrne som beiter i nærheten. Seterkvea med et par andre setre i nærheten.

    I bakgrunnen sees elva som egentlig er livsnerven til livet i fjellet: med alt fra drikkevann til dyr og mennesker, vaskevann til klær, nedkjøling av melk og matvarer til transportåre som f.eks alt fra fløting av tømmer til bruk av båt og kano.

    I bakgrunnen sees konturene av noen fjelltopper og det er såvidt det har falt snø på toppene. Snø kan komme i alle 12 månedene på fjellet.

  • Rein i Rondane

    Kjell Nygaard var god til å skildre landskap og detaljrikdom.

    Dette kan vi se at Sagtindan strekker seg midt i bildet, som en kjede med “krokodilletenner”. Disse er grense mellom Sel og Dovre kommuner.

    Her har du Veslesmeden (2015moh.) til venstre, Storesmeden (2016moh.) til høyre og Trolltinden (2018moh.), som den høyeste toppen i Sagtindan.

    De som kan toppene i Rondane ser at de er plassert feil i forhold til hverandre. Det kan virke som om bildet er speilvedt.

    Dette var det første bildet Kjell hang opp og det var en familie som kommenterte at det var noe av det verste de hadde sett. Kjell satt tilfeldigvis tre bord bortenfor og hørte hva de hadde sagt, og svarte at “Ikke er jeg utdannet maler, og jeg gjør dette bare på hobbybasis” Da snudde moren i familien 180 grader og svarte at det var noe av det fineste hun hadde sett.

    Dermed er dette bildet plassert mer eller mindre i de midtre delene av Rondane nasjonalpark.

  • Muen i høstdrakt

    Bildet henger i stuen og er ett av få bilder der man kan gjenkjenne topper. Den guloransje fargen i forgrunnen viser at det er tidlig høst, vinden har enda ikke tatt tak så bladene henger fortsatt på trærene.

    I forgrunnen sees Brennflya. Fjellene vi ser er Søre Bølhøgda til venstre. , Muen i midten og Veslemuen til høyre.

    Stedet det sånn ca. er malt fra er ved Forrestadsetra eller rundt der Veslefjellbua ligger nå.

  • Nordlys over Venabygd

    Nordlys over Venabygd

    Høyst sannsynlig et bestillingsverk av Arvid og Birgit Tvete.

    Bildet er nok malt etter et fotografi. I 2022 var Venabu 75 år. Da dukket et brev opp fra Herman Due forfattet til “Arvid Tvete og frue”. Der står det sitat:

    Med hensyn til maleriet “Nordlys over Venabygd” så har jeg ennå ikke tatt foto av det – men det kommer. Så håber jeg at dere vil ta imot min lille tegning og at dere liker den. Med vennlig hilsen til alle på Venabu. Herman Due

    Dette brevet ble funnet på baksiden av noen tegninger som hadde hengt over resepsjonen “i alle år”. Tegningene var datert fra 1977 til 1980. Disse tegningene vil vi komme tilbake til i egen post.

  • Mor og barn

    Dette maleriet viser at alle ikke har det like godt her iverden. Det fremhever Sitjes uttrykk for å skildre familier.

  • Dalføre

    Bildet er sannsynligvis malt i Midt-Gudbrandsdalen. Det er en varde i forgrunnen og i bakgrunnen ruver fjelltopper. Dette er muligens Venabygda. Dalsøkkene krummer seg bakover og helt i bakgrunnen skimtes noe som kan være Feforkampen eller Ruten.

  • Fra Rauhaugen

    Fra Rauhaugen

    Bildet er malt fra Rauhaugen på Venabygdsfjellet like ved hytta som Løkke hadde. Sammen med grosserer Bertram Narvesen sin hytte ved Flaksjøen så var dette en av de aller tidligste hyttene på fjellet.

  • Aftenstemning

    Aftenstemning

    Bildet er et typisk høyfjellsbilde og er sannsynligvis malt på indre østland. Müller har flere bilder fra Ringebu, men lignende motiv kan også være fra Valdres.

  • Vinterlandskap

    Flatmoen 1931

    Det finnes flere Flatmoen. To bare i Ringebu. Det er en innover mot Friisvegen, og en på Kjønnås. I bakgrunnen sees Øverbygda på Sør-Fron.

    Løkke har flere malerier med dette motivet fra Kjønnås. Bygningene er idag revet, men ellers er det mer eller mindre gjenkjennbart. Det spesielle med dette maleriet er at det er malt på høykant, vanligvis er dette motivet malt i breddemotiv.

  • Spranget mot Rondane

    Spranget mot Rondane

    Ringebu, 1924

    Her hadde Blomquist brukt Ringebu som stedsnavn og dermed feil. Dette bildet er malt like ved “Brudesløret” eller Stor-Ul-fossen ved Mysusæter.

    Dette er bekreftet av Truls Gjefsen, Otta. I forgrunnen renner Stor-Ula, i bakgrunnen ruver Rondane og Smiubelgin.

  • Kilder og bildebruk på sidene

    Bilde av Karl Løkke er tatt av JN Elstad/ Maihaugen.

    Det er brukt flere bilder av Digital Museum/ Oslo Museum

    Tekster er basert på Store Norske Leksikon/Norsk kunstnerleksikon og Wikipedia.

    I tillegg er bøkene “Norsk Malerkunst i Norsk samfunn” av Håkon Stenstadvold samt “Gudbrandsdalen og Malerne” av Tor Refsum benyttet for å få en mer utfyllende omtale.

    I leten etter Herman Due har Nasjonalarkivet hjulpet med mye materiale.

    Tusen takk til Harry Jørgensen som har bidratt med mye informasjon, han er eneste gjenlevende kunstner.

    Barnebarnet til Inger Søyland Haugødegård, Ingunn Kristina Søyland Haugødegård, har bidratt med info om henne. Det samme har en artikkel fra Norsk Ukeblad fra 1. Juni 1976.

    I artikkelen om Kjell Nygaard så er bildet av han hentet fra en artikkel som stod i Hamar Arbeiderblad, 7.Januar 1983.

  • Fra Dovre

    Fra Dovre

    Fra Fokstua (952moh.) på Dovrefjell.

    Fokstugu ligger langs den gamle Kongeveien på vei til Nidaros. Denne ble først benyttet av Kong Christian V i 1685. I moderne tider har disse veiene blitt merket som “Pilgrimsleden“, og Fokstua har alltid vært et viktig overnattingssted langs denne ruta.