Bildet er et typisk høyfjellsbilde og er sannsynligvis malt på indre østland. Müller har flere bilder fra Ringebu, men lignende motiv kan også være fra Valdres.
Author: Karl Thomas Tvete
-
Vinterlandskap
Flatmoen 1931
Det finnes flere Flatmoen. To bare i Ringebu. Det er en innover mot Friisvegen, og en på Kjønnås. I bakgrunnen sees Øverbygda på Sør-Fron.
Løkke har flere malerier med dette motivet fra Kjønnås. Bygningene er idag revet, men ellers er det mer eller mindre gjenkjennbart. Det spesielle med dette maleriet er at det er malt på høykant, vanligvis er dette motivet malt i breddemotiv.
-
Spranget mot Rondane
Ringebu, 1924
Her hadde Blomquist brukt Ringebu som stedsnavn og dermed feil. Dette bildet er malt like ved “Brudesløret” eller Stor-Ul-fossen ved Mysusæter.
Dette er bekreftet av Truls Gjefsen, Otta. I forgrunnen renner Stor-Ula, i bakgrunnen ruver Rondane og Smiubelgin.
-
Kilder og bildebruk på sidene
Bilde av Karl Løkke er tatt av JN Elstad/ Maihaugen.
Det er brukt flere bilder av Digital Museum/ Oslo Museum
Tekster er basert på Store Norske Leksikon/Norsk kunstnerleksikon og Wikipedia.
I tillegg er bøkene “Norsk Malerkunst i Norsk samfunn” av Håkon Stenstadvold samt “Gudbrandsdalen og Malerne” av Tor Refsum benyttet for å få en mer utfyllende omtale.
I leten etter Herman Due har Nasjonalarkivet hjulpet med mye materiale.
Tusen takk til Harry Jørgensen som har bidratt med mye informasjon, han er eneste gjenlevende kunstner.
Barnebarnet til Inger Søyland Haugødegård, Ingunn Kristina Søyland Haugødegård, har bidratt med info om henne. Det samme har en artikkel fra Norsk Ukeblad fra 1. Juni 1976.
I artikkelen om Kjell Nygaard så er bildet av han hentet fra en artikkel som stod i Hamar Arbeiderblad, 7.Januar 1983.
-
Høyfjell i uvær
Originalmaleriet til Hans Gude henger i Nasjonalgalleriet, og mye av kunsten der er nå digitalisert, f.eks Høyfjell i uvær
-
Fra Dovre
Fra Fokstua (952moh.) på Dovrefjell.
Fokstugu ligger langs den gamle Kongeveien på vei til Nidaros. Denne ble først benyttet av Kong Christian V i 1685. I moderne tider har disse veiene blitt merket som “Pilgrimsleden“, og Fokstua har alltid vært et viktig overnattingssted langs denne ruta.