Lars Tvetes Malerier

Author: Karl Thomas Tvete

  • Mot Gausdal

    Mot Gausdal

    Et enkelt motiv malt ved Hovemoen et sted. Innsnevnringen av Mjøsa, der Lågendeltaet begynner, og skardet opp mot Gausdal sees tydelig i bildet bak trekvistene.

    Bak i bildet sees høgdene ved Jørstadmoen/Vingrom til venstre og oppover mot Fåberg.

    Sola er strategisk plassert i midten, så dette er midt på dagen, vi ser at sola gir gjenskinn i Lågen og sanda som finnes i i deltaet.

    Det er på våren for det har såvidt kommet noen knopper på trærne, det er like før bjerka spretter. Trolig like etter påske eller begynnelsen av mai.

  • Gårdstun

    Gårdstun

    Gårdstun med i alle fall 5 bygninger.

    Stabburet er fremtredene, godt plassert midt i svingen. Dette viser hvor stor utnyttelsesgrad det var i tidligere tider.

    Det er også antydning til inntun og uttun, som er typisk for mellomstore/større gårder i Nord-Gudbrandsdalen.

    Dette kan godt være på oppover Ottadalen, Sjodalen, eller mot Skåbu.

  • Skogsinteriør

    Skogsinteriør

    Typisk bilde fra Stenstadvold. Han var god til å skildre naturen og skogen.

    Vi ser løvtrær som er iferd med å miste bladene og en bakke i bakgrunnen. Bakken i bakgrunnen skaper en litt mer 3-dimensjonal effekt og gjør at man har lyst til å bli med “på tur” inn skogen.

  • Fra Nordland

    Fra Nordland

    Fjell i Nordland, muligens Oksskolten (1916moh.)

    I forgrunnen er det et steingjerde. Bruken av steingjerder har vært brukt gjennom alle tider både på de britiske øyer og i Skandinavia for å avgrense eiendom og holde husdyr på plass. I 1860 kom det en egen lov som fastsatte hvem som hadde ansvar for gjerdet. I 1902 ble denne innskjerpet, og i 1962 kom Grannegrjerdelova som vedtok at gjerdet skulle stå på eiendomsgrenselinja.

    Bildet er malt på høsten da det er typise brune og grå farger som fremheves.

  • Vinter ved kysten

    Vinter ved kysten

    Kystlandskap der bryggen er dominerede i bildet.

    Hus i varierende farger og størrelser sees på venstre side av bildet og i enden av brygga er en sjøbod som sannsynligvis brukes til båtutstyr som fiskenett, redningsvester, årer og annet.

    Brygga er bygd opp med en pilar av stein og en med tre. Steinforankringen gjør brygga tryggere ved ruskevær.

  • Høyfjellslandskap

    Høyfjellslandskap

    En setervei på venstre side, som leder fram til to hus.

    Blekastad var født i Østre Gausdal og vi ser her den skarpe konturen til Skeikampen (1124 moh). med veldig bratt fjellside i vestlig retning, deretter Prestkampen (1244 moh)og så Gråkampen (1212 moh)

    Bilde er malt fra nord.

    Skeikampen alpinsenter ble bygget ut på 1950-tallet. Fra 2013 tok Thon hotels over hotelldriften i området.

  • Høst ved elva

    Høst ved elva

    Bildet viser et høydedrag i bakgrunnen, en åskam og en innsjø.

    Helt foran er det brun muddergrunn, noe som tyder på at innsjøen ikke er helt ren.

    Et “skudd i blinde” om hvor dette er malt er et sted i nordre del av Italia. Bakgrunnen har noen få snøflekker, og det kan være malt rundt Torino eller i Piermonte.

  • Gate med mennesker

    Gate med mennesker

    Bymiljø som godt illustrerer tidlig industialisering av Norge. Røyken fra pipene gir en grå skygge over bybildet og det er en av de større byene. Norsk industrialisering startet for fullt fra 1850 og utover.

    Menneskene på bildet går i alle retninger og det virker som om de har vært på markedet eller skal til markedet/torget, siden de har med seg sekker og kurver.

    Utvandring til Amerika skjøt fart fra 1860 og fram til 1900. I perioden 1880-1900 utvandret over 300 000 personer til USA, Canada, Australia, Asia og Afrika for å prøve lykken. Bare et fåtall av disse kom hjem igjen.

    Noe av viktige å få med seg i dette bildet er gatelyset. Hammerfest var første by med i Nord-Europa, med elektrisk gatelys (1891), Oslo fulgte etter som første Nord-Eurperiske hovedstad (1929). Før dette var det vektere som gikk rundt og lyste opp i natten (Lyktgubber) noe som også går igjen f.eks i logoen til Gjensidige.

  • Gårdsarbeidere i måneskinn

    Gårdsarbeidere i måneskinn

    Fries-Schwensen kjøpte Røed Herregård på Jeløya og var en anerkjent mann i bybildet i Moss og “Jeløen” som det står i byhistorien til Moss.

    Bildet viser fire gårdsarbeidere med ljå som jobbet hos ham en sen sommerkveld under fullmånen. Månen speiler seg i havgapet i Skagerrak.

    I bakgrunnen, i lyset av månen er det en rød bygninng, sannsynligvis en låve. Muligens låven på Røed Herregård.

    Området ved Røed er idag en del av Sønde Jeløy landskapsvernområde. Det er nettopp herregårdsområdene rundt Røed og Alby gård: der Galleri F15 ligger, som var grunnlaget for opprettelsen av landskapsvernsområdet.

  • Rondane

    Rondane

    Bildet viser “midtpartiet” i Rondane, med Storronden, Vinjeronden og Rondeslottet. Vinkelen dette bildet er malt fra er er høyst sannsynlig fra Bjørnhollia eller i de områdene rundt der.

  • Gard med geit

    Gard med geit

    Dette er fra øvre delen av Gudbrandsdalen, trolig Vågå eller Lalm.

    Geita står og gresser på utsiden av stabburet. Storgardene i Gudbrandsdalen var delt inn i inntun og uttun. Inntunet var for mennesker, uttunet for dyrene.

    Nedre Bjørnstad, som idag står på Maihaugen er på totalt 27 bygninger. Denne ble flyttet fra Lalm i perioden 1908-1913 og det er nok en tilsvarende gård Løkke her har malt.

    En annen storgård som har kommet til Maihaugen er Øygarden fra Skjåk, den er “bare” 19 hus, og samme modell; med inntun og uttun. Her finner du også sommerstue og vinterstue. Forskjellen var størrelsen på huset, så oppvarming ble mer effektivt og gikk fortere.

  • Vinter dalside

    Vinter dalside

    Du ser to bygg på litt forskjellige høyder. Den fremste har et vindu så det er muligens en hytte/seter. Den bakerste er usikkert hva slags type bygg det er.

    Trærne er godt snødekte og det har kommet endel snø.

    Det har tydeligvis blåst litt siden steinen i forkant ikke er helt tildekket. Himmelen er helt skyfri og klar noe, en typisk god dag i midten av februar eller begynnelsen av mars, når sola begynner å få litt tak men det fortsatt er noen minusgrader.

  • Leirungsdalen

    Leirungsdalen

    Leirungsdalen; der Leirungsåe renner, strekker seg rundt Tjønnholstinden, kommer ut på vestsiden av Knutshøe og ender opp i Gjende i Jotunheimen.

    Nøyaktig hvor hen i Leirungsdalen dette er malt er usikkert.

    Bildet var tatt ut til å være med på verdensutstillingen i Oslo i 1914.

    Et annet bilde som var med ble ferdig i tide og var med på verdensutstillingen er Harald Sohlbergs “Vinternatt i Fjellene”. Det er malt i Sollia og originalen henger i Nasjonalgalleriet i Oslo.

  • Måne over landskap

    Måne over landskap

    Fullmåne over trollsk barskoglandskap. I bakgrunnen er det en sjø så månen kan speile seg.

    Det er også en fjellrekke og vi ser enda en fjellrekke i horisonten.

    Månen påvirker jorden på mange måter.

  • Tømmerkjøring vinterstid

    Tømmerkjøring vinterstid

    Bruk av hest i landbruk og skogbruk har lange tradisjoner. Hesten var hardfør og det var først når traktoren kom etter andre verdenskrig at antallet hester på gårdsbrukene rundt om gikk fra nyttedyr til å ha hestene til fritidsbruk.

    På bildet er en dølahest først og en fjordhest bakerst, begge er gode stødige norske hesteraser som er, eller har tidligere vært i bruk, ved Venabustallen.

    Anno Museum har et bilde der det oppgis i kommentarfeltet at det som betydde noe for om det var en “god dag på jobben” var bl. a temperaturen. for jo kaldere det var, jo lettere skled stokkene. Typisk utrustning for de som satt på stokkene var god lue, vindtett jakke og varme bukser, type vømmølsbukser eller lignenede.

    Og etter å ha fraktet tømmeret fra skogen, så ble det fraktet til nærmeste elv, der det var tømmerfløtig istedet for at hesten dro det avgårde. Fløtingen ble også avviklet etterhvert som lastebilene og til dels toget overtok all tømmertransporten.

    I 1969 var det slutt i Drammensvassdraget, i 1970 i Arendalsvassdraget, Glommavassdraget i 1985, Trysilelva holdt det gående til 1991, mens i Skiensvassdraget stoppet det opp i 2005/06.

  • Skumring i dalen

    Skumring i dalen

    Et veldig godt stemningsbilde som fanger et typisk “Soria Moria”-øyeblikk på fjellet. Solen er iferd med å gå ned bak fjellene, Oransjefargen og til dels fiolettfargen som oppstår gjenspeiles i sjøen.

    Det må være en vinterdag der de bratteste fjelltoppene har mistet snøen, snøen har blåst bort fra enkelte flekker i terrenget og det er en knallfin dag, som du bare kan oppleve i januar. Da er det fort -15, -20 grader og det oppstår nordlys og når mørket faller på.

    Eksempler på Nordlys over Venabu har du her og her

  • Tiurleik

    Tiurleik

    Tiur, eller storfugl som arten opprinnelig heter, er lett gjenkjennelig med den svarte fjærdrakta. Tiuren er navnet på hannfuglen og røy er hunnfuglen. Tiuren er svart, røya er gråbrun.

    Den oppholder seg i lett barskog og det er mulig å jakte i høsthalvåret.

    Tiuren er polygam. Dvs at han har flere røyer, På bildet ser vi nettopp en slik kamp der to hanner sloss om røyene. Etter at hieriarkiet er blitt avgjort og alfahannen har fått sitt domene med sine “damer”. I år der det har vært slosskamper om makta kan det virke som om røyene er i tvil om hvem av hannene de skal parre seg med.

    Selve leiken kan høres på lang avstand og foregår i tidlig morgentimer eller sen natterstid før solen står opp.

    Tiur i viltsaus er helt nydelig og det finnes flere oppskrifter på dette.

  • Fjellvann

    Fjellvann

    En sen sommerdag på fjellet der det er typisk oppholdvær. Med oppholdsvær er det ikke nedbør av noe type.

    Det er også en måte å gardere seg på når det både blir sol, vind og overskyet; noe som er ganske vanlig i fjellet på en god sommerdag.

    Er du (u)heldig opplever du torden også, så gjelder det å unngå vann, samt trekke ned i dalbunnen så du ikke er høyeste punkt og blir truffet av lynet.

    Kjell hadde erfaring fra lakkering og lignende motiver hadde han malt flere ganger på mange biler.

  • Bjørn i skogen

    Bjørn i skogen

    Bjørn med to unger i granskogen. I bakgrunnen er det en innsjø og vi ser at det er forskjellig naturtyper i bildet som død skog, vann og mulig en beverdam i bakgrunnen.

    Det er sommer siden ungene har kommet ut.

    Komposisjonen av bildet gjør at jo mer man ser på det, jo fler detaljer oppdager man.

  • Elg ved vannet

    Elg ved vannet

    Elgku og kalv ved vann i skogen.

    Et typisk terreng der elgen ofte oppholder seg.

    På Venabygdsfjellet går grensa for elgjakt ved Statsalmeningsgrensa. Enklest å se dette er på toppen av Veslefjellet, mot Dørfallet, der skogen (og Elgjakta) er på Venabygdssida, mens fjellet (og Reinsjakta) er innover mot Muen.

    Både rein og elg får gevir når de føder kalver, dette er for å få prioritert plass i flokken og klare å finne mat.

  • Seterliv

    Seterliv

    Samme stil som bildet som henger øverst i vestfløyen. Du finner budeia sittene på setertrappa, kyrne som beiter i nærheten. Seterkvea med et par andre setre i nærheten.

    I bakgrunnen sees elva som egentlig er livsnerven til livet i fjellet: med alt fra drikkevann til dyr og mennesker, vaskevann til klær, nedkjøling av melk og matvarer til transportåre som f.eks alt fra fløting av tømmer til bruk av båt og kano.

    I bakgrunnen sees konturene av noen fjelltopper og det er såvidt det har falt snø på toppene. Snø kan komme i alle 12 månedene på fjellet.

  • Svartfjellet i aftensol

    Svartfjellet i aftensol

    Svartfjellet (1154moh.) og toppene i Rondane i bakgrunnen.

    Nøyaktig sted hvor dette er malt er litt usikkert. Det kan være Søre Fiskeløysa og i nærheten av Venabu eller Nørdre Fiskeløysa litt nærmere Flaksjøen.

    Bildet er malt en sen sommerdag.

  • Atnasjøen Rondane

    Atnasjøen Rondane

    Rondetoppene i bakgrunnen av Atnasjøen.

    Det er malt rett sør for Straumbu og det er massivet ved Høgronden vi ser.

    Høgronden, pyramiden på 2114 er mest markant, og så ser vi Storsvullten på 1871moh. til høyre for Høgronden.

    Til venstre går Søre Oksla ut.

    Oksla er dialekt for skulder.

  • Selvportrett

    Herbert Anderssons selvportrett. Selv ble han nesten 90 år. Født 1890, død 1977. Han er kjent for portretter og landskapsmotiver.

    På bildet sees også paletten som han brukte til å male med.

  • Møte i hagen

    Møte i hagen

    Cecilie Dahl var søster til Ingerid Dahl som har selvportrettet som henger i Spisesalen.

    Møte i hagen viser en mann og en kvinne i het diskusjon. Mannen har tydeligvis gjort damen sint, og er like før han får en “ørefik”. Dette var sjelden kost i 1887 da kvinnen skulle være mannen underdaning og høre på hva han sa.

    At de til og med tar denne diskusjonen i hagen, som til dels er offentlig rom kan oppfattes med skam som enda verre for partene.