Bildet er et typisk høyfjellsbilde og er sannsynligvis malt på indre østland. Müller har flere bilder fra Ringebu, men lignende motiv kan også være fra Valdres.
Blog
-
Vinterlandskap
Flatmoen 1931
Det finnes flere Flatmoen. To bare i Ringebu. Det er en innover mot Friisvegen, og en på Kjønnås. I bakgrunnen sees Øverbygda på Sør-Fron.
Løkke har flere malerier med dette motivet fra Kjønnås. Bygningene er idag revet, men ellers er det mer eller mindre gjenkjennbart. Det spesielle med dette maleriet er at det er malt på høykant, vanligvis er dette motivet malt i breddemotiv.
-
Spranget mot Rondane
Ringebu, 1924
Her hadde Blomquist brukt Ringebu som stedsnavn og dermed feil. Dette bildet er malt like ved “Brudesløret” eller Stor-Ul-fossen ved Mysusæter.
Dette er bekreftet av Truls Gjefsen, Otta. I forgrunnen renner Stor-Ula, i bakgrunnen ruver Rondane og Smiubelgin.
-
Kilder og bildebruk på sidene
Bilde av Karl Løkke er tatt av JN Elstad/ Maihaugen.
Det er brukt flere bilder av Digital Museum/ Oslo Museum
Tekster er basert på Store Norske Leksikon/Norsk kunstnerleksikon og Wikipedia.
I tillegg er bøkene “Norsk Malerkunst i Norsk samfunn” av Håkon Stenstadvold samt “Gudbrandsdalen og Malerne” av Tor Refsum benyttet for å få en mer utfyllende omtale.
I leten etter Herman Due har Nasjonalarkivet hjulpet med mye materiale.
Tusen takk til Harry Jørgensen som har bidratt med mye informasjon, han er eneste gjenlevende kunstner.
Barnebarnet til Inger Søyland Haugødegård, Ingunn Kristina Søyland Haugødegård, har bidratt med info om henne. Det samme har en artikkel fra Norsk Ukeblad fra 1. Juni 1976.
I artikkelen om Kjell Nygaard så er bildet av han hentet fra en artikkel som stod i Hamar Arbeiderblad, 7.Januar 1983.
-
Høyfjell i uvær
Originalmaleriet til Hans Gude henger i Nasjonalgalleriet, og mye av kunsten der er nå digitalisert, f.eks Høyfjell i uvær
-
Fra Dovre
Fra Fokstua (952moh.) på Dovrefjell.
Fokstugu ligger langs den gamle Kongeveien på vei til Nidaros. Denne ble først benyttet av Kong Christian V i 1685. I moderne tider har disse veiene blitt merket som “Pilgrimsleden“, og Fokstua har alltid vært et viktig overnattingssted langs denne ruta.
-
Gård ved vann
Et gårdstun ved et vann eller fjordarm.
Det ser ut som det består av hovedhus, stabbur og kårbolig.
Lenger bak i bildet sees høye fjelltopper og en liten holme, så dette er sannsynligvis på Vestlandet eller i Nord-Norge.
Nærmest i bilde henger høy til tørk på hesje.
Erik Pontoppidan (1616-1678) beskrev hesje som “et bevegelig gjerde” på sine ferder som biskop i Trondhjem. Dette var da hesjer bestående av staur og stenger satt sammen av vidjer. Dette var typisk for vestlandet og disse stod ute året rundt.
-
På vei til setern
Bildet viser to kløvhester på vei til setra. Først går det en som leier hesten. Dette viser hesten som bruksdyr i eldre tider. Setra med to bygg ser vi i bakgrunnen ca midt i bildet til høyre.
Fjellene er snødekte og med bratte variasjoner, dette kan være hvor som helst i Norge fra Trøndelag og sørover til Hardanger samt Valdres og Jotunheimen.
I Store Norske Leksikon står det om kløving sitat “Da kaptein Heramb reiste omkring i landet i 1810, ble det brukt kløv alle steder han besøkte. Det var tilfellet både på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Ikke minst var kløving mye brukt til transport av utstyr og matvarer til og fra de mange setrene som var i drift på 1800-tallet.”
Det norske Forsvaret hadde eget Kløvkompani ved Skjold Garnison helt fram til 1984. De hadde Fjordhest og Dølahest.
-
Bindingsnuten, Flatdal
Bindingsnuten er en lett topptur med en flott utsikt i Seljord Kommune. Toppen er på 767 moh, og turen er ca 7 kilometer totalt.
Seljord Kommune er eneste kommune i Norge med orm i kommunevåpenet. Dette henspeiler på legenden om ormen i det 145 meter dype og 15km lange Seljordvatnet. De senere år har ormen blitt benevnt som “Selma”.
