Bilde øverst i trappa i vestfløyen.
Et stort maleri med enorme detaljer, og etterhvert som du ser nærmere på det så dukker det opp bare flere og flere. Her er hester, kyr, geiter, fossefall, elvestryk, seterkveer og fjelltopper i bakgrunnen.
Blog
-
Dynjefjellet (Valdresflya)
Blomquist hadde ikke gode nok geografikunnskaper med dette bildet. Da det var lagt ut til salg så var det benevnt “Valdresflya”.
Bildet viser Nysæterkampen og Dynjefjellet samt sørøstre delen av Svartfjellet. Stedet det er malt fra er høyst sannsynlig der Svarfjellvegen går idag, og i forkant av bildet sees Fresketjønnet.
-
Ringebu Kirke
Sommermotiv av Ringebu Stavkirke.
Dette er tatt fra Vekkomsvegen og de to byggene vi ser i front står fortsatt. Det er i nordvestlig retning.
I bakgrunnen ruver toppene på Sør-Fron med Kvasskampen og Raudhaugen.
-
Nordlys over Venabygd
Høyst sannsynlig et bestillingsverk av Arvid og Birgit Tvete.
Bildet er nok malt etter et fotografi. I 2022 var Venabu 75 år. Da dukket et brev opp fra Herman Due forfattet til “Arvid Tvete og frue”. Der står det sitat:
Med hensyn til maleriet “Nordlys over Venabygd” så har jeg ennå ikke tatt foto av det – men det kommer. Så håber jeg at dere vil ta imot min lille tegning og at dere liker den. Med vennlig hilsen til alle på Venabu. Herman Due
Dette brevet ble funnet på baksiden av noen tegninger som hadde hengt over resepsjonen “i alle år”. Tegningene var datert fra 1977 til 1980. Disse tegningene vil vi komme tilbake til i egen post.
-
Landskap i vinterprakt
Et vinterbilde med åpent vann. To spor leder ut av bildet i front. En svak åsrygg med brune og grønne farger tyder på at det kanskje er første smøfall som er kommet.
Sted er ukjent, men vi vet at fra omkring 1861 foretok han hyppige studiereiser i Norge. Der inngikk Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger, høyfjellet mellom Valdres og Gudbrandsdalen, og så to ganger til Nordland, første gang i 1873.
-
Dokka sørover dalen
Husmannsplassen Dokka var et objekt Løkke brukte flere ganger. Husmannsplassen lå like bortenfor huset som Grosserer Narvesen og Løkke hadde opp for Ringebu sentrum.
Det andre som Venabu har av Dokka er malt i motsatt retning og peker nordover.
På bildet ser vi der Ringebu sentrum ligger idag og sørover mot Fåvang. Midt i bildet er Kvitfjell, ca 70 år før de første alpinløypene ble hogget ut.
-
Dokka
Husmannsplassen Dokka
Løkke malte flere bilder av denne husmannsplassen. I samlingen er det malerier så disse bygningene kan sees fra flere vinkler.
-
Skiløpere i Februarsol
Bildet viser tre løpere i skogsterreng. Datidens utrustning var treski og bambusstaver. Damer var kledd i skjørt.
-
Mor og barn
Dette maleriet viser at alle ikke har det like godt her iverden. Det fremhever Sitjes uttrykk for å skildre familier.
-
Dalføre
Bildet er sannsynligvis malt i Midt-Gudbrandsdalen. Det er en varde i forgrunnen og i bakgrunnen ruver fjelltopper. Dette er muligens Venabygda. Dalsøkkene krummer seg bakover og helt i bakgrunnen skimtes noe som kan være Feforkampen eller Ruten.
-
Fra Rauhaugen
Bildet er malt fra Rauhaugen på Venabygdsfjellet like ved hytta som Løkke hadde. Sammen med grosserer Bertram Narvesen sin hytte ved Flaksjøen så var dette en av de aller tidligste hyttene på fjellet.
-
Aftenstemning
Bildet er et typisk høyfjellsbilde og er sannsynligvis malt på indre østland. Müller har flere bilder fra Ringebu, men lignende motiv kan også være fra Valdres.
-
Vinterlandskap
Flatmoen 1931
Det finnes flere Flatmoen. To bare i Ringebu. Det er en innover mot Friisvegen, og en på Kjønnås. I bakgrunnen sees Øverbygda på Sør-Fron.
Løkke har flere malerier med dette motivet fra Kjønnås. Bygningene er idag revet, men ellers er det mer eller mindre gjenkjennbart. Det spesielle med dette maleriet er at det er malt på høykant, vanligvis er dette motivet malt i breddemotiv.
-
Spranget mot Rondane
Ringebu, 1924
Her hadde Blomquist brukt Ringebu som stedsnavn og dermed feil. Dette bildet er malt like ved “Brudesløret” eller Stor-Ul-fossen ved Mysusæter.
Dette er bekreftet av Truls Gjefsen, Otta. I forgrunnen renner Stor-Ula, i bakgrunnen ruver Rondane og Smiubelgin.
-
Kilder og bildebruk på sidene
Bilde av Karl Løkke er tatt av JN Elstad/ Maihaugen.
Det er brukt flere bilder av Digital Museum/ Oslo Museum
Tekster er basert på Store Norske Leksikon/Norsk kunstnerleksikon og Wikipedia.
I tillegg er bøkene “Norsk Malerkunst i Norsk samfunn” av Håkon Stenstadvold samt “Gudbrandsdalen og Malerne” av Tor Refsum benyttet for å få en mer utfyllende omtale.
I leten etter Herman Due har Nasjonalarkivet hjulpet med mye materiale.
Tusen takk til Harry Jørgensen som har bidratt med mye informasjon, han er eneste gjenlevende kunstner.
Barnebarnet til Inger Søyland Haugødegård, Ingunn Kristina Søyland Haugødegård, har bidratt med info om henne. Det samme har en artikkel fra Norsk Ukeblad fra 1. Juni 1976.
I artikkelen om Kjell Nygaard så er bildet av han hentet fra en artikkel som stod i Hamar Arbeiderblad, 7.Januar 1983.
-
Høyfjell i uvær
Originalmaleriet til Hans Gude henger i Nasjonalgalleriet, og mye av kunsten der er nå digitalisert, f.eks Høyfjell i uvær
-
Fra Dovre
Fra Fokstua (952moh.) på Dovrefjell.
Fokstugu ligger langs den gamle Kongeveien på vei til Nidaros. Denne ble først benyttet av Kong Christian V i 1685. I moderne tider har disse veiene blitt merket som “Pilgrimsleden“, og Fokstua har alltid vært et viktig overnattingssted langs denne ruta.
-
Gård ved vann
Et gårdstun ved et vann eller fjordarm.
Det ser ut som det består av hovedhus, stabbur og kårbolig.
Lenger bak i bildet sees høye fjelltopper og en liten holme, så dette er sannsynligvis på Vestlandet eller i Nord-Norge.
Nærmest i bilde henger høy til tørk på hesje.
Erik Pontoppidan (1616-1678) beskrev hesje som “et bevegelig gjerde” på sine ferder som biskop i Trondhjem. Dette var da hesjer bestående av staur og stenger satt sammen av vidjer. Dette var typisk for vestlandet og disse stod ute året rundt.
-
På vei til setern
Bildet viser to kløvhester på vei til setra. Først går det en som leier hesten. Dette viser hesten som bruksdyr i eldre tider. Setra med to bygg ser vi i bakgrunnen ca midt i bildet til høyre.
Fjellene er snødekte og med bratte variasjoner, dette kan være hvor som helst i Norge fra Trøndelag og sørover til Hardanger samt Valdres og Jotunheimen.
I Store Norske Leksikon står det om kløving sitat “Da kaptein Heramb reiste omkring i landet i 1810, ble det brukt kløv alle steder han besøkte. Det var tilfellet både på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Ikke minst var kløving mye brukt til transport av utstyr og matvarer til og fra de mange setrene som var i drift på 1800-tallet.”
Det norske Forsvaret hadde eget Kløvkompani ved Skjold Garnison helt fram til 1984. De hadde Fjordhest og Dølahest.
-
Bindingsnuten, Flatdal
Bindingsnuten er en lett topptur med en flott utsikt i Seljord Kommune. Toppen er på 767 moh, og turen er ca 7 kilometer totalt.
Seljord Kommune er eneste kommune i Norge med orm i kommunevåpenet. Dette henspeiler på legenden om ormen i det 145 meter dype og 15km lange Seljordvatnet. De senere år har ormen blitt benevnt som “Selma”.
