Lars Tvetes Malerier

Tag: Østfløy

Bilder som henger i Østfløyen

  • Fra Nordland

    Fra Nordland

    Fjell i Nordland, muligens Oksskolten (1916moh.)

    I forgrunnen er det et steingjerde. Bruken av steingjerder har vært brukt gjennom alle tider både på de britiske øyer og i Skandinavia for å avgrense eiendom og holde husdyr på plass. I 1860 kom det en egen lov som fastsatte hvem som hadde ansvar for gjerdet. I 1902 ble denne innskjerpet, og i 1962 kom Grannegrjerdelova som vedtok at gjerdet skulle stå på eiendomsgrenselinja.

    Bildet er malt på høsten da det er typise brune og grå farger som fremheves.

  • Vinter ved kysten

    Vinter ved kysten

    Kystlandskap der bryggen er dominerede i bildet.

    Hus i varierende farger og størrelser sees på venstre side av bildet og i enden av brygga er en sjøbod som sannsynligvis brukes til båtutstyr som fiskenett, redningsvester, årer og annet.

    Brygga er bygd opp med en pilar av stein og en med tre. Steinforankringen gjør brygga tryggere ved ruskevær.

  • Høyfjellslandskap

    Høyfjellslandskap

    En setervei på venstre side, som leder fram til to hus.

    Blekastad var født i Østre Gausdal og vi ser her den skarpe konturen til Skeikampen (1124 moh). med veldig bratt fjellside i vestlig retning, deretter Prestkampen (1244 moh)og så Gråkampen (1212 moh)

    Bilde er malt fra nord.

    Skeikampen alpinsenter ble bygget ut på 1950-tallet. Fra 2013 tok Thon hotels over hotelldriften i området.

  • Høst ved elva

    Høst ved elva

    Bildet viser et høydedrag i bakgrunnen, en åskam og en innsjø.

    Helt foran er det brun muddergrunn, noe som tyder på at innsjøen ikke er helt ren.

    Et “skudd i blinde” om hvor dette er malt er et sted i nordre del av Italia. Bakgrunnen har noen få snøflekker, og det kan være malt rundt Torino eller i Piermonte.

  • Gate med mennesker

    Gate med mennesker

    Bymiljø som godt illustrerer tidlig industialisering av Norge. Røyken fra pipene gir en grå skygge over bybildet og det er en av de større byene. Norsk industrialisering startet for fullt fra 1850 og utover.

    Menneskene på bildet går i alle retninger og det virker som om de har vært på markedet eller skal til markedet/torget, siden de har med seg sekker og kurver.

    Utvandring til Amerika skjøt fart fra 1860 og fram til 1900. I perioden 1880-1900 utvandret over 300 000 personer til USA, Canada, Australia, Asia og Afrika for å prøve lykken. Bare et fåtall av disse kom hjem igjen.

    Noe av viktige å få med seg i dette bildet er gatelyset. Hammerfest var første by med i Nord-Europa, med elektrisk gatelys (1891), Oslo fulgte etter som første Nord-Eurperiske hovedstad (1929). Før dette var det vektere som gikk rundt og lyste opp i natten (Lyktgubber) noe som også går igjen f.eks i logoen til Gjensidige.

  • Gårdsarbeidere i måneskinn

    Gårdsarbeidere i måneskinn

    Fries-Schwensen kjøpte Røed Herregård på Jeløya og var en anerkjent mann i bybildet i Moss og “Jeløen” som det står i byhistorien til Moss.

    Bildet viser fire gårdsarbeidere med ljå som jobbet hos ham en sen sommerkveld under fullmånen. Månen speiler seg i havgapet i Skagerrak.

    I bakgrunnen, i lyset av månen er det en rød bygninng, sannsynligvis en låve. Muligens låven på Røed Herregård.

    Området ved Røed er idag en del av Sønde Jeløy landskapsvernområde. Det er nettopp herregårdsområdene rundt Røed og Alby gård: der Galleri F15 ligger, som var grunnlaget for opprettelsen av landskapsvernsområdet.

  • Rondane

    Rondane

    Bildet viser “midtpartiet” i Rondane, med Storronden, Vinjeronden og Rondeslottet. Vinkelen dette bildet er malt fra er er høyst sannsynlig fra Bjørnhollia eller i de områdene rundt der.

  • Aasen-tunet

    Aasen-tunet

    Ivar Aasen er kjent som nynorsken far. Han var født på gården Åsen på Sunnmøre og det har blitt til det vi idag kjenner som Aasen-tunet. Her arrangeres bl.a festspill for å hedre nynorsken og Ivar Aasen.

    Selve bildet er en vårdag. Bjørkene står fortsatt tomme, det er noen får barflekker og de rød husene er fremtredene imotsetning til de hvite i bakgrunnen. Helt bakest sees en låve.

  • Fjellbjørk mot Rondane

    Fjellbjørk mot Rondane

    Motivet er Rondane. Det er malt fra Trabelifjellet. Helt til venstre sees ryggen opp mot Svartfjellet. På høyre side sees Flaksjølihøgda og deler av Kvanndalen.

    Fremst ligger Nedre Lundtjønn og det er Flaksjøen som sees i bakgrunnen.

  • Dokka sørover dalen

    Dokka sørover dalen

    Husmannsplassen Dokka var et objekt Løkke brukte flere ganger. Husmannsplassen lå like bortenfor huset som Grosserer Narvesen og Løkke hadde opp for Ringebu sentrum.

    Det andre som Venabu har av Dokka er malt i motsatt retning og peker nordover.

    På bildet ser vi der Ringebu sentrum ligger idag og sørover mot Fåvang. Midt i bildet er Kvitfjell, ca 70 år før de første alpinløypene ble hogget ut.

  • Skiløpere i Februarsol

    Skiløpere i Februarsol

    Bildet viser tre løpere i skogsterreng. Datidens utrustning var treski og bambusstaver. Damer var kledd i skjørt.

  • Kilder og bildebruk på sidene

    Bilde av Karl Løkke er tatt av JN Elstad/ Maihaugen.

    Det er brukt flere bilder av Digital Museum/ Oslo Museum

    Tekster er basert på Store Norske Leksikon/Norsk kunstnerleksikon og Wikipedia.

    I tillegg er bøkene “Norsk Malerkunst i Norsk samfunn” av Håkon Stenstadvold samt “Gudbrandsdalen og Malerne” av Tor Refsum benyttet for å få en mer utfyllende omtale.

    I leten etter Herman Due har Nasjonalarkivet hjulpet med mye materiale.

    Tusen takk til Harry Jørgensen som har bidratt med mye informasjon, han er eneste gjenlevende kunstner.

    Barnebarnet til Inger Søyland Haugødegård, Ingunn Kristina Søyland Haugødegård, har bidratt med info om henne. Det samme har en artikkel fra Norsk Ukeblad fra 1. Juni 1976.

    I artikkelen om Kjell Nygaard så er bildet av han hentet fra en artikkel som stod i Hamar Arbeiderblad, 7.Januar 1983.

  • Gård ved vann

    Gård ved vann

    Et gårdstun ved et vann eller fjordarm.

    Det ser ut som det består av hovedhus, stabbur og kårbolig.

    Lenger bak i bildet sees høye fjelltopper og en liten holme, så dette er sannsynligvis på Vestlandet eller i Nord-Norge.

    Nærmest i bilde henger høy til tørk på hesje.

    Erik Pontoppidan (1616-1678) beskrev hesje som “et bevegelig gjerde” på sine ferder som biskop i Trondhjem. Dette var da hesjer bestående av staur og stenger satt sammen av vidjer. Dette var typisk for vestlandet og disse stod ute året rundt.

  • På vei til setern

    På vei til setern

    Bildet viser to kløvhester på vei til setra. Først går det en som leier hesten. Dette viser hesten som bruksdyr i eldre tider. Setra med to bygg ser vi i bakgrunnen ca midt i bildet til høyre.

    Fjellene er snødekte og med bratte variasjoner, dette kan være hvor som helst i Norge fra Trøndelag og sørover til Hardanger samt Valdres og Jotunheimen.

    I Store Norske Leksikon står det om kløving sitat “Da kaptein Heramb reiste omkring i landet i 1810, ble det brukt kløv alle steder han besøkte. Det var tilfellet både på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag. Ikke minst var kløving mye brukt til transport av utstyr og matvarer til og fra de mange setrene som var i drift på 1800-tallet.”

    Det norske Forsvaret hadde eget Kløvkompani ved Skjold Garnison helt fram til 1984. De hadde Fjordhest og Dølahest.

  • Fiskevand

    Fiskevand

    Et lite lafta naust med torvtak som ligger innunder bergknausen en stille høstdag.

    Fisken spretter så vidt i vannet, for det er noen få streker.

    Det er en overskyet dag, og det kan tyde på godt fiskevær.