Dette er helt sikkert Venabygdsfjellet, men her kan det være to alternativer:
-Toppen av Trabelifjellet i retning Jotunheimen. Det er plausibelt siden Narvesen hadde hytte på Rauhaugen, og det bare var en kjapp tur opp på toppen. Da er det i så fall skogen nedover mot Venabygda vi ser i forgrunnen,
-Toppen av Svartfjellet i retning Rondane. Dette gir mening fordi hytta til Otto Børs, som var ansatt av Narvesen. Den ligger tett inntil Flaksjøen, og da er det en kort tur til toppen. Da er det i såfall skogsbeltet ned mot Venåsen vi ser i forgrunnen.
En av Borgens mange malerier fra Venabygdsfjellet, malt i perioden da han bodde på Forrestadseter.
Bildet var brukt som forside på bok og da bildet var omtalt så var det sagt at det var “Kunstnerisk frihet” å ha med en bekk i forgrunnen.
Utifra vinkelen på bildet er dette høyst sannsynlig Hågåøygardsetra, dvs dagens Spidsbergseter. Der begynte de med turisme i 1919, og siden Borgen var på Forrestadsetra somrene i perioden 1890-1895, så viser i så fall dette de opprinnelige bygningene ved Hågåøygardsetra.
I bakgrunnen ruver Nysæterkampen (til venstre 1110moh) og Dynjefjellet (til høyre 1151moh) . Opp på de to toppene er det forholdsvis lett å gå, og på toppen av Dynjefjellet finnes det også reinsdyrsgraver.
Tre bygg, et sel hvor folk oppholdt seg. Et fjøs/stall hvor det var dyr og en løe til oppbevaring av høy/ved og annet materiell som trengtes på setra i løpet av tiden man var der.
Det er også verdt å merke seg at mange steder kan man ta ut himmelretninger ved å se på setrene. Selet var praktisk satt opp så melkerommet vendte mot nord, og melka holdt seg kald lengst mulig.
Vintersetring forekom der det var lang vei hjem. Da brukte man hele sommeren til å lagre mat så det kunne brukes i løpet av vintertida på setra. Snødøldalssetra er et slikt eksempel.
Det som også er å bemerke på dette bildet er forskjellig bruk av gjerder. I nærheten av grinda er det stakitt og rundt resten av området er det en heller så som så vedlikeholdt skigard.
Det er vanskelig å si hvilket gjerde som er best, for det avhenger av hvilke dyr som beiter i området. Vanlige beitedyr i Gudbrandsdalen har vært sauer, kyr og til en viss grad geiter. Alle disse tre beiter på forskjellige måter og det er egentlig en sambeiting av alle tre som er best for at fjellet skal få best næring og vokse.
Grunnen er at store dyr som kyr (og hester) grovbeiter, sauer finbeiter og geiter har skråbitt og tar kvist og skudd som er igjen etter begge to. Nå som det bare er sauer som slippes på beite så gror fjellet igjen.
Vågå er en kommune i Ottadalen i Nord-Gudbrandsdalen, med Vågåmo som sentrum. Vågåvatnet som her er avbildet, skaper mye aktivitet i bygda.
Det er luftsportssenter på vannet, og det er særlig gode forhold for seilflyvning i området. Dette gjør at det er flystripe på isen om vinteren også.
Bildet er malt fra sør mot nord, og for de som er lokalkjent så ligger Klones akkurat utenfor billedkanten på høyre side. Klones var tidligere husmor- og jordbruksskole.
I bakgrunnen av bildet ligger åsene i Nordherad.
Siden 2009 har Nordherad hatt status som et “Utvalgt kulturlandskap i jordbruket (UKL)”. Dette gir området en spesiell nasjonal og internasjonal verdi på grunn av det biologiske mangfoldet og de mange velholdne kulturminnene som er knyttet til tradisjonell gårdsdrift.” Sitat Statsforvalteren i Innlandet.
Nordherad har også eget grendalag som er veldig aktive.
Det første litografiet viser to fiskere som tar opp fiskenett. Storfangsten er kanskje sikret etter nattens mulm og mørke. Det finnes mange gode fiskevann på Venabygdsfjellet. Det går an å skaffe seg digitalt fiskekort.
Det å filosofere over en kaffekjel skaper samhold i gruppa. Mange problemer er løst på denne metoden.
Jakt er en tradisjon som holdes i høyeste grad i hevd. Utifra hundetype er dette nok hare eller rype. Men det er også mulig å jakte elg med hund. Rein er mer sky for værdrag og lyder og derfor brukes det sjelden hund der.
Fiske er en tålmodighetsprøve, og en kunst. Noen får fisk på første forsøk. Andre sitter i flere dager og aldri får napp.
Jaktlykke, her speiding etter den perfekte reinsbukken inne i fjellene….er den ultimate lykke for noen. Å komme hjem med en 12 tagger er årets høydepunkt.
Vinterforlystelser, med å gå fra sted til sted, der snøfokken biter seg fast i fjeset og du kommer fram til en varm hytte og kan få deg en kakao eller tekopp….ingenting er mer behagelig.
Knutsholstinden var lenge ansett for umulig å bestige, men i 1875 klarte Johannes Heftye (1849-1907) å komme til toppen. Dette var i en tid der engelske tindeklatrere som William Cecil Slingsby (1849-1929) prøvde å erobre norske fjell og Slingsby var først på Store Skagastølstind (2403moh, erobret i 1876) sammen med to nordmenn.
I 1880 klatret Heftye Store Skagastølstind. Han var innstilt på å følge ruta til Slingsby, men ved en feil kom de til en renne, senere hetende “Heftyes renne” som førte de til toppen. At Heftye hadde oppdaget en ny rute, og kommet lettere til toppen brydde han seg ikke om. Alt Heftye egentlig ville ha fram var hvor lett det var å klatre i norske fjell. Slingsby derimot ble fornærmet at det fantes en lettere rute på Storen. I etterkant er det Heftyes rute som er blitt benyttet som “normalveien”.
Diskusjonen var dermed igang mellom de to fjellentusiastene Heftye mente at Slingsby bare ville fremheve seg selv og minimere Heftyes betydning.
Samme år som Heftye klatret Store Skagadølstind (1880) var Slingsby på Knutsholstind. Her fant han en lettere vei enn Heftye, så man kan vel si at de var vel forlikt.
Bygninger skilt av steingjerde. Et typisk Danifer bilde som skildrer mykt sørlandslandskap. Danifer var fra Mandal og det er umulig å si hvor dette er. I bakgrunnen skimtes det et vann.
Jakta er et fjell som grenser mellom Ørsta og Volda kommuner.
Det er 1588 meter høyt og ligger øst i Sunnmørsalpene. Første gang fjellet ble besteget var 21.August 1896 av britene H.C Bowen og Cecil W. Patchell.
Det har en primærfaktor på 539 meter. Primærfaktoren sier noe om hvor mye en fjellhopp hever seg i terrenget. Primærfaktoren er dermed den minste vertikale avstanden man må gå ned for å gå opp på en høyere punkt.
Enkleste rute opp på toppen av Jakta er opp Konedalen fra Norang, 300 meter øst for Hotel Union
Hesjene i forkant er tørking av høy som var vanlig i Norge og Sverige. Det var i denne prosessen, mens gressen llå på hesjer at det ble høy. Godt høy bør ligge i minst 8 dager. Tidligere ble høyet kjørt inn med hest og høyvogn, i moderne tid brukes traktor høysvans, noe som sparer tid.
Bildet av Danifer viser et typisk landskap. Det viser trær, steinurd og busker.
I bakgrunnen sees en liten høyde eller fjell. Dette skaper en god 3D effekt av bildet.
Steinurd eller røys er noe som har vært brukt i alle år, det har blitt brukt til alt fra bygge gjerder, bygge hus/setre, bygge opp dyregraver og ikke minst bygge varder så det skal være lett å finne fram i fjellet når man er ute på tur.
Sem er kjent for å male mange bilder fra Valdrestraktene.Han malte som betaling for kost og losji. For å komme seg rundt i landet brukte han sykkel som sitt primære fremkomstmiddel.
Dette bildet er malt litt lenger vest, fra utkikkspunktet ved Stalheim, rett ved Stalheim Hotel. Stalheim Hotel har en historie som strekker seg tilbake til 1885.
I bunn av bildet slingrer Nærøydalsvegen seg fram og det samme gjelder Nærøydalselvi. På venstre side i bildet ser vi Jordalsnuten (937moh) og på høyre side ser vi bl.a Stalheimsnipa (837moh) og Øvsthusnipa (1237moh). I det fjerne sees fjell som ligger i nærheten av Gudvangen.
Nærøyfjorden er en del av verdensarvområdene i Norge.Nærøydalen renner ut ved Gudvangen. Der er det ferge over til bl.a Aurland og Flåm. Det er også mulig å kjøre dette strekket men da gjennom en del tunneler. Fra Flåm er går Flåmsbanen til Bergensbanen.
Takk også til Vegard Riseng fra Nord-Aurdal som fort fant fram til at dette ikke var fra Valdres men heller litt lengre vest i landet.
Over resepsjonen hang det 3 små bilder signert H.Due. Det er de tre øverste som hang over disken. Disse hadde Herman Due tegnet under sine opphold og gitt i gave til oss. Alle disse tegningene er nå i så dårlig forfatning at de er tatt ned og lagt på lager. Heldigvis er de digitalisert kan fremvises for allmenheten.
Tegningene ble produsert i tidsrommet 1977-1980.
Den fjerde tegningen er funnet i etterkant og digitalisert senere,
Den første tegningen viser Svartfjell, Buhaugen, Dahlen-hytta og deler av det som nå er ridebane. Denne tegningen er fra 1979. Den er trolig tegnet fra peisestuen. Dette var før Storhytta ble bygget.
Tegning 2 viser aktiviteter på Søre Fiskeløysa, De gamle portstolpene, med et kjerrehjul på utsiden. Ferista var ikke bygd enda. Gjerdet gikk mye lengre opp så det synes ikke. Det er antydning til ridesti/strandsti. Bare et fåtall av hytter eksisterer, og de er ikke veldig store langs vannet. Huset vi ser i forkant er pumpehuset, det står der fortsatt. Naust og kiosk har kommet til i etterkant. Kanoer begynte Venabu med på slutten av 1970-tallet så denne illustrasjonen var virkelig “up to date”
Av farfar og farmor, Arvid og Birgit Tvete, var Tuntreet fredet, det er det eneste treet som står murt opp, og det var strengt forbudt og klatre i dette treet. Det var fritt fram å klatre i alle trær, bare ikke dette.
Da tegningene ble digitalisert i forbindelse med 75-års jubileet i 2022, så fant vi et laminert brev på baksiden. Bildet under.
I dette brevet stod det en del interessante opplysninger. Han begynner med “Alt er forgjengelig” og henviser til at treet ikke er evigvarende, Han håper videre at han kan få malt treet en dag, gjerne en vinterdag med dompapper.
Men avslutningen var den som overrasket, den henviser til “Nordlys over Venabygd”. Bildet var ikke klart (enda i 1977), men det var underveis og håpet om at Tuntrebildet kunne være et plaster på såret enn så lenge var da til stede. Vi tok hjertelig imot.
Idag er de øverste greinene av tuntreet fjernet, da de begynte å vokse seg så lange at de ville ødelegge taket. I stedet er det plassert et fuglehus i treet, og Herman Dues ønske om dompapper og andre fugler og smådyr er dermed blitt en realitet.
Den fjerde tegningen som dukket opp i etterkant er denne. Tegnet i 1979. Det er ukjent hvor dette er. Mulig det er et sted ved Veslefjell eller på Buhaugen.
Herman Due leverte også fargekoloritter, og denne med Søre Bølhøgda, Muen, og høyst sannsynlig Fiskeløysa er et godt bevis på det.
Skogsbilde med sildrende bekk. Dette kan muligens være Stubbrudbekken som renner forbi Temorka i Sødorp.
Stixrud og familie oppholdt seg her under 2.verdenskrig. Flere bilder ble malt fra området og det er ikke usannsynlig at det er fra et sted i nærheten.
Stixrud i kjent stil, der han malte bymotiv. Han vokste opp i Oslo.
Maridalsveien er en 11 km lang vei i Oslo. Opprinnelig en vei som forbandt Maridalen og Maridalsvannet med hovedstaden. I 1859 var veien bygrense, og etter 1878 var også østsiden av veien innlemmet i byen.
I dag går over 6 km av veien i bymessige strøk.
På bildet ser typiske bygninger vi finner langs veien. Det finnes fortsatt bygninger fra både 1700-tallet, 1800-tallet og helt opp til moderne tid langs veien.
Longyearelva renner midt i bildet, og Longyearbreen sees i bakgrunnen.Sverdruphammeren (481moh) er til venstre og Sukkertoppen (424moh) ruver til høyre.
Bildet er malt fra småveiene opp i skogen der det nå er blitt hyttefelt, i Atnasjølia, mellom Atnabrua og Sjølisætra.
Den gulgrønne flekken vi ser til høyre er Nesset gård.
I 1879 kjøtpe brødrene Cato og Fredrik Guldberg sør-Nesset for å ha et fiske/jakt-sted.
Harald Sohlberg oppholdt seg på Nesset i 1899-1900 for å studere skisser og male “Vinternatt i fjeldene”, bildet var ferdig til verdensutstillingen i 1914.
Lenge var Sør-Nesset eid av Vitenskapsakademiet og fungerte som et kurssted forskning og vitenskap. Det er nå eid av private.
Allerede i 1904 ble det av Meterologisk institutt opprettet en nedbørstasjon på Nordre Nesset. (Venabu fikk sin meterologiske stasjon i 1980)
Foran sees Atnasjøen, den er 8,9 km lang, 80 meter dyp på det dypeste og sjøen ligger midt i Atna elv. Atna elv renner ut i Glomma ved Atnaosen.
Du ser slettene ved Fagervoll på venstre side. Før brua ved Straumbu kom, så var det båttransport mellom Nesset og Fagervoll som var transportmuligheten for å komme seg inn i fjellene. Herifra er det sti innover mot Bjørnhollia.
Dalsøkket som skjærer innover til venstre er Musvolldalen, der hvor Bjørnhollia ligger. Og i bakgrunnen ser vi Rondeslottet, Vinjeronden og Rondvasshøgda. Helt først ligger Veslesvulten (1579moh.) og ruver.
Høstmotiv med meandersvinger på elva. Dette oppstår når det er større vannføring i ytterkant enn innerkant og dermed får du typiske S-former på elva. Dette oppstår der det har vært istid for 10 000 år siden. Avsetningene er næringsrik jord og derfor er det ofte jordbruk i nærheten av disse elvene.
På bildet er det også løvskog og det er godt mulig dette er fra Telemark.
Bildet har både et grønnskjær og et blåskjær i vannet. Bildet er altså malt sør for Otta. Det er malt med korte sterke streker, Bladverket på høyre side er fremhevet og gjør at du får en naturlig 3D funksjon i bildet.
Fenomenet med glasiale prosesser kan best sees på Otta der Otta-elva og Lågen møtes. Otta-elva er grønn, mens Lågen er blå. Dette pga bre og ispartikler fra fjellene.
Det samme har du i Jotunheimen/Besseggen der Gjende er grønn, mens Bessvatnet er blå.
Typisk nord-norsk landskap, uten at stedsnavn kan fastsettes.
Det er også totalt 3 bygninger med på bildet. Ett står med kortveggen i bildet, og to hus har langveggen sentrert i bildet, Alle husene har gråskimrede tak.
