Lars Tvetes Malerier

Blog

  • Tømmerkjøring vinterstid

    Tømmerkjøring vinterstid

    Bruk av hest i landbruk og skogbruk har lange tradisjoner. Hesten var hardfør og det var først når traktoren kom etter andre verdenskrig at antallet hester på gårdsbrukene rundt om gikk fra nyttedyr til å ha hestene til fritidsbruk.

    På bildet er en dølahest først og en fjordhest bakerst, begge er gode stødige norske hesteraser som er, eller har tidligere vært i bruk, ved Venabustallen.

    Anno Museum har et bilde der det oppgis i kommentarfeltet at det som betydde noe for om det var en “god dag på jobben” var bl. a temperaturen. for jo kaldere det var, jo lettere skled stokkene. Typisk utrustning for de som satt på stokkene var god lue, vindtett jakke og varme bukser, type vømmølsbukser eller lignenede.

    Og etter å ha fraktet tømmeret fra skogen, så ble det fraktet til nærmeste elv, der det var tømmerfløtig istedet for at hesten dro det avgårde. Fløtingen ble også avviklet etterhvert som lastebilene og til dels toget overtok all tømmertransporten.

    I 1969 var det slutt i Drammensvassdraget, i 1970 i Arendalsvassdraget, Glommavassdraget i 1985, Trysilelva holdt det gående til 1991, mens i Skiensvassdraget stoppet det opp i 2005/06.

  • Skumring i dalen

    Skumring i dalen

    Et veldig godt stemningsbilde som fanger et typisk “Soria Moria”-øyeblikk på fjellet. Solen er iferd med å gå ned bak fjellene, Oransjefargen og til dels fiolettfargen som oppstår gjenspeiles i sjøen.

    Det må være en vinterdag der de bratteste fjelltoppene har mistet snøen, snøen har blåst bort fra enkelte flekker i terrenget og det er en knallfin dag, som du bare kan oppleve i januar. Da er det fort -15, -20 grader og det oppstår nordlys og når mørket faller på.

    Eksempler på Nordlys over Venabu har du her og her

  • Tiurleik

    Tiurleik

    Tiur, eller storfugl som arten opprinnelig heter, er lett gjenkjennelig med den svarte fjærdrakta. Tiuren er navnet på hannfuglen og røy er hunnfuglen. Tiuren er svart, røya er gråbrun.

    Den oppholder seg i lett barskog og det er mulig å jakte i høsthalvåret.

    Tiuren er polygam. Dvs at han har flere røyer, På bildet ser vi nettopp en slik kamp der to hanner sloss om røyene. Etter at hieriarkiet er blitt avgjort og alfahannen har fått sitt domene med sine “damer”. I år der det har vært slosskamper om makta kan det virke som om røyene er i tvil om hvem av hannene de skal parre seg med.

    Selve leiken kan høres på lang avstand og foregår i tidlig morgentimer eller sen natterstid før solen står opp.

    Tiur i viltsaus er helt nydelig og det finnes flere oppskrifter på dette.

  • Fjellvann

    Fjellvann

    En sen sommerdag på fjellet der det er typisk oppholdvær. Med oppholdsvær er det ikke nedbør av noe type.

    Det er også en måte å gardere seg på når det både blir sol, vind og overskyet; noe som er ganske vanlig i fjellet på en god sommerdag.

    Er du (u)heldig opplever du torden også, så gjelder det å unngå vann, samt trekke ned i dalbunnen så du ikke er høyeste punkt og blir truffet av lynet.

    Kjell hadde erfaring fra lakkering og lignende motiver hadde han malt flere ganger på mange biler.

  • Bjørn i skogen

    Bjørn i skogen

    Bjørn med to unger i granskogen. I bakgrunnen er det en innsjø og vi ser at det er forskjellig naturtyper i bildet som død skog, vann og mulig en beverdam i bakgrunnen.

    Det er sommer siden ungene har kommet ut.

    Komposisjonen av bildet gjør at jo mer man ser på det, jo fler detaljer oppdager man.

  • Elg ved vannet

    Elg ved vannet

    Elgku og kalv ved vann i skogen.

    Et typisk terreng der elgen ofte oppholder seg.

    På Venabygdsfjellet går grensa for elgjakt ved Statsalmeningsgrensa. Enklest å se dette er på toppen av Veslefjellet, mot Dørfallet, der skogen (og Elgjakta) er på Venabygdssida, mens fjellet (og Reinsjakta) er innover mot Muen.

    Både rein og elg får gevir når de føder kalver, dette er for å få prioritert plass i flokken og klare å finne mat.

  • Seterliv

    Seterliv

    Samme stil som bildet som henger øverst i vestfløyen. Du finner budeia sittene på setertrappa, kyrne som beiter i nærheten. Seterkvea med et par andre setre i nærheten.

    I bakgrunnen sees elva som egentlig er livsnerven til livet i fjellet: med alt fra drikkevann til dyr og mennesker, vaskevann til klær, nedkjøling av melk og matvarer til transportåre som f.eks alt fra fløting av tømmer til bruk av båt og kano.

    I bakgrunnen sees konturene av noen fjelltopper og det er såvidt det har falt snø på toppene. Snø kan komme i alle 12 månedene på fjellet.

  • Svartfjellet i aftensol

    Svartfjellet i aftensol

    Svartfjellet (1154moh.) og toppene i Rondane i bakgrunnen.

    Nøyaktig sted hvor dette er malt er litt usikkert. Det kan være Søre Fiskeløysa og i nærheten av Venabu eller Nørdre Fiskeløysa litt nærmere Flaksjøen.

    Bildet er malt en sen sommerdag.

  • Atnasjøen Rondane

    Atnasjøen Rondane

    Rondetoppene i bakgrunnen av Atnasjøen.

    Det er malt rett sør for Straumbu og det er massivet ved Høgronden vi ser.

    Høgronden, pyramiden på 2114 er mest markant, og så ser vi Storsvullten på 1871moh. til høyre for Høgronden.

    Til venstre går Søre Oksla ut.

    Oksla er dialekt for skulder.

  • Selvportrett

    Herbert Anderssons selvportrett. Selv ble han nesten 90 år. Født 1890, død 1977. Han er kjent for portretter og landskapsmotiver.

    På bildet sees også paletten som han brukte til å male med.

  • Møte i hagen

    Møte i hagen

    Cecilie Dahl var søster til Ingerid Dahl som har selvportrettet som henger i Spisesalen.

    Møte i hagen viser en mann og en kvinne i het diskusjon. Mannen har tydeligvis gjort damen sint, og er like før han får en “ørefik”. Dette var sjelden kost i 1887 da kvinnen skulle være mannen underdaning og høre på hva han sa.

    At de til og med tar denne diskusjonen i hagen, som til dels er offentlig rom kan oppfattes med skam som enda verre for partene.

  • Selvportrett

    Selvportrett av en ung Ingerid Dahl malt da hun var 25 år gammel.

    Dette var etter at hun var ferdig på studiene hos Gussows malerskole i Berlin (1880-82) og før hun tok fatt på studier hos Pierre Purvis de Chavanne.

    Lys/skygge effektene som hun er kjent ser vi går igjen over skulerpartiene.

  • Mykroken

    Mykroken

    Den gamle brua i Mykroken, som var brukt som en av mange ferdelsårer over fjellet. Brua ligger en liten kilometer nord for Forrestadseter, og setrene var viktige overnattingsmuligheter før hotellene overtok rundt 1950. Utover på 50 og 60-tallet ble også veiene bygget ut, bilismen overtok etterhvert og det ble lettere å komme seg rundt i landet.

    Før dette var setre som Holtesætra, Forrestadsetra og Gunstadsetra mulige å overnatte på. J.A, Friis har skildret sine opplevelser på Gunstadseter og viet denne setra et helt kapittel i sine memoarer, “Til fjells i feriene” fra 1935.

    Toppene vi ser i bakgrunnen er Søre Bølhøgda og Gråhøgda.

    Dyrene som også er kommet med i bildet viser nettopp hvilken næringsvei dette var brukt som, en setervei.

  • Fjellets årstider

    Fjellets årstider

    Kjell Nygaard var en mester med detaljer. Installasjonen var ferdig like før OL-1994.

    Den består av fire flater.

    Til høyre ruver Muen, nærmere bestemt Ringebumuen (1424 moh.) Muen er grense mellom Ringebu og Stor-Elvdal kommuner, og tidligere mellom Oppland og Hedmark fylker, så her er det kronvarde på toppen av fjellet. I bildet til Kjell ser vi helt tydelig knekket ca 1/3 opp i fjellet. Herifra og opp til toppen er det mer eller mindre bare steinrøys.

    I forgrunnen av bildet sees et lite fossefall. Det kan være et av to mulige. Det er fosser ved Dørfallet, og selvsagt ved det mest kjente, Myfallet. De som ser nøye etter klarer å skimte noen øyne i fossebrusen. Der ligger Nøkken på lur.

    Til venstre ser vi mot Svartfjellet (1154 moh.) en vårdag. Det er blitt frodig og grønt. Den karakteristiske krokodilleryggen som Svartfjellet er kjent som ruver i bakgrunnen. Svartfjellsætra ligger oppe til venstre i bildet. Det er en ku som beiter like nedenfor. Helt nede der lyngen starter sees en person i rødbrun drakt. Dette er huldra.

    Midt i bildet sees Rondane i beste vinterskrud. Helt forrest er høsten fortsatt med oransje og gråsvarte farger. Vannet er muligens Flaksjøen. Fjellene i Rondane er de samme som går igjen i bildet som henger i stuene. I partiet i midten kan vi kan se Sagtidan, Veslesmeden og Storesmeden, Rondeslottet sees som en karakteristisk “bøtte” til høyre. Det er egentlig to topper, Vinjeronden (2046 moh.) og Rondeslottet (2178 moh.)

    Bunnflaten har et par utgåtte staver og sko, en Ludvig-sekk og det er en rype som har tatt vinterdrakten på og blitt hvit. Det er reinlav over hele fjellet.

  • Rein i Rondane

    Kjell Nygaard var god til å skildre landskap og detaljrikdom.

    Dette kan vi se at Sagtindan strekker seg midt i bildet, som en kjede med “krokodilletenner”. Disse er grense mellom Sel og Dovre kommuner.

    Her har du Veslesmeden (2015moh.) til venstre, Storesmeden (2016moh.) til høyre og Trolltinden (2018moh.), som den høyeste toppen i Sagtindan.

    De som kan toppene i Rondane ser at de er plassert feil i forhold til hverandre. Det kan virke som om bildet er speilvedt.

    Dette var det første bildet Kjell hang opp og det var en familie som kommenterte at det var noe av det verste de hadde sett. Kjell satt tilfeldigvis tre bord bortenfor og hørte hva de hadde sagt, og svarte at “Ikke er jeg utdannet maler, og jeg gjør dette bare på hobbybasis” Da snudde moren i familien 180 grader og svarte at det var noe av det fineste hun hadde sett.

    Dermed er dette bildet plassert mer eller mindre i de midtre delene av Rondane nasjonalpark.

  • Muen i høstdrakt

    Bildet henger i stuen og er ett av få bilder der man kan gjenkjenne topper. Den guloransje fargen i forgrunnen viser at det er tidlig høst, vinden har enda ikke tatt tak så bladene henger fortsatt på trærene.

    I forgrunnen sees Brennflya. Fjellene vi ser er Søre Bølhøgda til venstre. , Muen i midten og Veslemuen til høyre.

    Stedet det sånn ca. er malt fra er ved Forrestadsetra eller rundt der Veslefjellbua ligger nå.

  • Aasen-tunet

    Aasen-tunet

    Ivar Aasen er kjent som nynorsken far. Han var født på gården Åsen på Sunnmøre og det har blitt til det vi idag kjenner som Aasen-tunet. Her arrangeres bl.a festspill for å hedre nynorsken og Ivar Aasen.

    Selve bildet er en vårdag. Bjørkene står fortsatt tomme, det er noen får barflekker og de rød husene er fremtredene imotsetning til de hvite i bakgrunnen. Helt bakest sees en låve.

  • Fjellbjørk mot Rondane

    Fjellbjørk mot Rondane

    Motivet er Rondane. Det er malt fra Trabelifjellet. Helt til venstre sees ryggen opp mot Svartfjellet. På høyre side sees Flaksjølihøgda og deler av Kvanndalen.

    Fremst ligger Nedre Lundtjønn og det er Flaksjøen som sees i bakgrunnen.

  • Taage over fjeldet

    Taage over fjeldet

    Fra Jotunheiemen.

    Noen få løvtrær i forkant og tåka kommer raskt krypende ned fra fjellet. Lenger opp er det fortsatt snø, en og annen snøflekk ligger igjen så det er tidlig sommer.

    På baksiden av lerretet verifiseres det at maleriet er “Jotunheimen” og “Taage over fjeldet”.

  • Gudbrandsdalen

    Gudbrandsdalen

    Landskap fra Gudbrandsdalen .

    Kan være hvor som helst i den langstrakte dalen, høyst sannsynlig nordlig del.

    Slettemark i forgrunnen og snødekte topper i bakgrunnen viser at det er malt om høsten, med spisse topper kan dette også være Ottadalen.

  • Bøvra

    Bøvra

    Bøvra er en elv i Lom kommune. Den renner fra Høyvatnet og og ned til Fossbergom (Lom). På vegen ned møter den Leira, fra Leirvatnet.

    Stedet hvor bildet er malt er usikkert.

    Sletteområdet i Lom sees helt tydelig og de skarpe fjellene opp mot Jotunheimen kommer til syne

  • Kamfossen

    Kamfossen

    Bildet er malt mot Olstappen, litt opp i lia. I forgrunnen sees Kamfossen og bak sees Olstappen, like ved Skåbu. Kamfossen kraftverk ble utbygd i 1921 og nedlagt på 1950-tallet i forbindelse med Nedre Vinstra Kraftverk.

    Bak Olstappen til høyre sees Skardfjellet, som idag er et populært hytteområde.

  • Vaala i vinterlandskap

    Vaala i vinterlandskap

    Løkke malte mye lokalt.Dette er utløpet av Våla i dagens Ringebu sentrum (Vålebru) Byggene som er med på bildet er revet og det viser også hvor nærme vannkanten man bygde før i tiden. I bakgrunnen med høy muret pipe sees det som var Ringebu Ysteri. Dette var i drift i perioden 1913-1953 ifølge “Norsk Lokalhistorisk Litteratur, 1979”.

    Idag er det KIWI-butikk på tomta der ysteriet var, rett ved siden av Skysstasjonen. Bygningene på venstre side av bildet er usikkert når de ble revet.

    Bildet er malt sørover dalen og i bakgrunnen sees Kvitfjell,

  • I ovnskroken

    I ovnskroken

    Bildet illustrerer godt hvordan vask av kropp (og sjel) ble gjort før i tiden. Vaskevannsfat, kluter og håndkle var i bruk for å en helt ren kropp.

    I bakgrunnen sees en jernovn. Etasjeoppbyggingen av denne gjorde at den holdt lenge på varmen og dermed var ble det en jevnere og bedre temperatur i rommet. Etterhvert kom også kakkelovnene, til forskjell fra jernovnene var disse innmuret, og med keramiske fliser. Kakkelovnene gjorde sitt inntog i Norge da det Kgl slott ble bygget i 1824-1849.

  • Svartfjellet i høstdrakt

    Svartfjellet i høstdrakt

    Svartfjellet malt en tidlig høstdag. De gul-oransje fargene er dominerende. Høstfargen forteller at dette er september før høstvinden tar tak.

    Skiltstolpen som også er med et godt bevis på at stolpene plasseres der løypene går om vinteren, som midt i myra på dette bildet.

    Noen av disse stolpene er opptil 4 meter høye, Dette fordi de står der det skavler seg og derfor bare så vidt stikker over snøen om vinteren.