Bruk av hest i landbruk og skogbruk har lange tradisjoner. Hesten var hardfør og det var først når traktoren kom etter andre verdenskrig at antallet hester på gårdsbrukene rundt om gikk fra nyttedyr til å ha hestene til fritidsbruk.
På bildet er en dølahest først og en fjordhest bakerst, begge er gode stødige norske hesteraser som er, eller har tidligere vært i bruk, ved Venabustallen.
Anno Museum har et bilde der det oppgis i kommentarfeltet at det som betydde noe for om det var en “god dag på jobben” var bl. a temperaturen. for jo kaldere det var, jo lettere skled stokkene. Typisk utrustning for de som satt på stokkene var god lue, vindtett jakke og varme bukser, type vømmølsbukser eller lignenede.
Og etter å ha fraktet tømmeret fra skogen, så ble det fraktet til nærmeste elv, der det var tømmerfløtig istedet for at hesten dro det avgårde. Fløtingen ble også avviklet etterhvert som lastebilene og til dels toget overtok all tømmertransporten.
I 1969 var det slutt i Drammensvassdraget, i 1970 i Arendalsvassdraget, Glommavassdraget i 1985, Trysilelva holdt det gående til 1991, mens i Skiensvassdraget stoppet det opp i 2005/06.



























