I fjellheimen, skigard

Setertun med skigard. Dette kan være hvor som helst i Gudbrandsdalen, Østerdalen, Valdres eller Trøndelag.

Skigarder har vært satt opp i flere hundre år. De tidligste stammer trolig fra steinalderen. Poenget var i hovedsak å skille mennesker fra dyr. I historisk tid ble vidjeband brukt til å holde stokkene sammen og det var den spisse enden som ble stukket i jorda.

I modere tid brukes saktevoksende gran, samt å tjærebre stokkene. Det “jukses” også ved å bruke ståltråd.

Stanley Jacobsen er blitt kjent med sin vise “Skigardsvise” der han synger: “Ein skigard kan ikkje vara evig veit du”. Denne visa ble først fremført på Uka i Ås der Jacobsen var student. Den slo så godt an at den ble utgitt på plate. Moralen i visa er at det er så mange fordommer og stengsler i samfunnet, og skigarden er der for å klives over om du vil (og tør).

Hele siste verset er slik:

Har du ein skigard? Å jau, du har nok ein, for alle har
ein ting ein gjerne vil stengja ute,
ein ting ein ikkja syna vil einkvar.
Men desse stengsler treng ikkje vara,
ein skigard kan du kliva om du vil!
Ein skigard kan ‘kje vara evig, veit du,
kan aldri vara evig. (Kilde Musixmatch)